Forskning på ME blir misbrukt. Forskning påvirker hvordan ME-pasienter blir behandlet. Dårlig kvalitet på forskning fører til stigma og skadelig behandling. Det er på tide politikere og helsemyndigheter stiller krav om solide forskningsmetoder, etisk godkjenning og informasjon om økonomiske interessekonflikter.

Jeg har sett nærmere på kvaliteten på noen studier det ofte henvises til når det gjelder ME og hva studiene blir brukt til.

1. Cochrane: Systematisk kunnskapsoppsummering fra 2001. Studien blir brukt som bevis for at treningsbehandling har positiv effekt ved ME selv om den ikke viser det. Artikkelen er revidert mange ganger og har vært under ny revisjon siden 2019. Les mer Forskning.no fra 2018: Vil trekke tilbake ME-forskning etter kritikk. Artikkelen har fått hard kritikk bl.a. pga. subjektive målepunkter, fordi det er usikkert om det kun er ME-pasienter som er inkludert i studiene og fordi det ikke er inkludert data om skadelig effekt av behandlingsmetoden: Kindlon (2015), Courtney (2016) og Vink (2018)

2. Kundetilfredshetsundersøkelse utført av firmaet Aktiv Prosess i 2008. Undersøkelsen blir brukt som dokumentasjon på at alternativmetoden Lightning Process (LP) har positiv effekt mot ME. LP-instruktør Live Landmark som stod bak firmaet, omtaler undersøkelsen som «hypotesedannende» i Tidsskriftet for den norske legeforeningen. Undersøkelsen, som ble gjennomført av kursinstruktørene selv, sier ingenting om deltakernes diagnoser. Derfor er det uvisst om noen av de som deltok i undersøkelsen hadde ME. På kurset lærer man at det er en betingelse for at metoden skal virke at man forteller seg selv og andre at man er frisk. Deretter ble de spurt om de var friske. Sannsynligheten er stor for at man sier seg fornøyd med kurset når kursinstruktøren ringer og spør. Undersøkelsen brukes som evidens for positiv effekt mot ME i søknad om etisk forhåndsgodkjenning av en LP-studie i 2022.

3. Hypotese fra 2009: Prof. Vegard B. B. Wyller er den i Norge som har fått tildelt det meste av forskningsmidlene som er bevilget på feltet siden 2005. Hans hypotese, at ME er en opphengt stressrespons, er fremdeles ikke bekreftet. Wyller omtales som ME-ekspert selv om han ikke forsker på ME: ME-ekspert forsker ikke på ME.

4. PACE, britisk skandalestudie fra 2011 som kostet 50 millioner kroner. Studien brukes som evidens for at gradert treningsbehandling kan ha positiv effekt ved ME. Kriteriene som ble brukt til å velge ut studiedeltakere gjør det umulig å si om de hadde ME eller om de hadde primært psykiske lidelser. Dermed er det også umulig å skille ut hvilke som hadde positiv eller negativ effekt av behandlingen. En ny gjennomgang av dataene viser at behandlingen ikke hadde effekt og at studiens målepunkter ble endret underveis. Studien brukes også som skoleeksempel på elendig forskning og er ifølge statistikkprofessor Bruce Levin ved Columbia University  «toppen av amatørisme i kliniske studier.» 100 anerkjente forskere fra hele verden krever at tidsskriftet som publiserte artikkelen, The Lancet iverksetter en uavhengig reanalyse av studien. Forskere og pasienter fra hele verden krever også at oppfølgingsstudien trekkes tilbake.

5. Studie fra 2012 som viser at ME-pasienter er mer på internett enn andre pasientgrupper. Artikkelen brukes til å sverte pasientgruppen: «Internettforumaktivitet kan også forsterkes ved å skape identitet i gruppen og pre-morbide personlighetstrekk». Forskerne tar ikke høyde for at sykdommens karakter kan gjøre at ME-syke blir veldig isolerte og bruker nettet til å ha kontakt med andre. Psykiater Gunvor Launes viser til artikkelen når hun hevder ME-pasienter ikke er utmattet. Se video  av intervjuet med psykolog Sondre Liverød i 2018; Liverød:  – Men de er så utmatta. Launes: – Nei, men de er ikke det!

(Rettelse 23. januar 2024: REK vest opplyste i juni 2023 at de hadde søkt i sine arkiver, men ikke funnet noen informasjon om denne studien. Dette er feil. REK har nå funnet både forskningsprotokollen og REKs evaluering. Den er, som det står i artikkelen, uten innvendinger.)

6. I 2012 intervjuet psykolog Silje E. Reme ni ungdommer med selvrapportert kronisk utmattelse som hadde tatt kurs i Lightning Process (LP). Reme vurderte at deltakerne tilfredsstilte Oxford-kriteriene for kronisk utmattelse. Studien brukes som dokumentasjon på positiv effekt av LP mot ME selv om deltakerne ikke hadde ME iht. Canada-kriteriene og selv om den ifølge Reme selv ikke en effekt-studie.

7. “United We Stand” av Olaug Lian, 2014. Lian forsket på ME-pasienter på sosiale medier i 2013 uten at de visste om det eller samtykket til å delta. Studien brukes til å sverte og underminere pasientgruppen: «Normen i nettsamfunnene er sterk i forhold til hva som er lov å si og hva som ikke er lov å si, og det er ingen plass til motstemmer.». Studien fikk sterk kritikk av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

8. I Helsedirektoratets veileder for CFS/ME fra 2014 er 100 av 103 artikler som veilederen refererer til, studier som er gjort uten krav til kardinalsymptomet ved ME, anstrengelsesutløst symptomforverring, Post Exertional Malaise (PEM), og uten at psykiske lidelser er utelukket som årsak til symptomene. Det er med andre ord ikke mulig å vite om forskningen veilederen er basert på, faktisk er gjort på ME-syke. Halvparten av artiklene er hentet fra psykologiske tidsskrift, og tre firedeler var på det tidspunktet mer enn ti år gamle. Etter at veilederen ble utgitt i 2014, er det publisert tre tusen forskningsrapporter og 7 internasjonale kunnskapsoppsummeringer om ME.

9. Et systematisk litteratursøk på «Årsak til og behandlingseffekt av kronisk utmattelsessyndrom» utført av FHI i 2016. Rapporten var del av kunnskapsgrunnlaget for utlysning av forskningsmidler til CFS/ME. Forskerne leste ikke artiklene i fulltekst og vurderte ikke oversiktenes metodiske kvalitet eller innhentet resultater fra oversiktene. De kan dermed ha inkludert titler som ville vist seg ikke å være relevante og kan også ha gått glipp av potensielt relevante oversikter.

10. Artikkel om utredning ved mistenkt CFS/ME fra 2016 blir brukt til å hevde at psykiske lidelser i stor grad feildiagnostiseres som ME. Det gjør den ikke. Studien viser at leger som henviser til spesialisthelsetjenesten har for lite kunnskap om ME og at mange med noen symptomer på ME ikke oppfyller kriteriene for å få en ME-diagnose. Les mer i Dagens Medisin: Snaut to av ti utredet for ME hadde ME.

11. SMILE-studien fra 2017 brukes som bevis for at LP kan kurere ME. Forskerne opplyser ikke at metoden, som er utviklet av en medisinsk klarsynt, innebærer å si til seg selv og andre at man er frisk. Artikkelen har en 3000 ord lang korreksjon bl.a. fordi forskerne byttet målepunkter underveis og inkluderte deltakere som hadde blitt rekruttert før studien ble registrert.

12. I en masteravhandling fra 2017 hevdes det at årsaken til at ME-syke ikke scorer høyt på interpersonlige problemer i forskning er at pasientene underrapporterer. De vil ikke innse eller innrømme problemene sine. Videre hevdes det at dette er årsaken til at terapi har dårlig effekt. Det anbefales at det innhentes informasjon om pasientenes interpersonlige problemer via deres signifikante andre og at også pasientens omgivelser behandles. Les mer her: Psykologisk; Økonomiske interesser, stereotypier og konflikter i ME-forskning.

13. Psykiater Bjarte Stubhaug publiserte en studie i 2018 hvor det hevdes at kognitiv adferdsterapi har kurerende effekt ved ME. I søknad om etisk forhåndsgodkjenning opplyses at det skal forskes på en «allmenn psykiatrisk pasientpopulasjon». Artikkelen derimot, omhandler CFS/ME. Ifølge Stubhaug er dette likevel ikke et behandlingsprogram for ME spesielt. Studien har ingen kontrollgruppe og ingen objektive mål på bedring hos pasientene. I tillegg er utvalget ikke representativt. Resultatene kan derfor ikke overføres til pasienter med kardinalsymptomet PEM. Artikkelen oppgir ikke Stubhaugs økonomiske interessekonflikt: at forskningen foregikk på hans private klinikk eller avtalen med Helse Vest om rehabiliteringstilbud til den samme pasientgruppen.

14. I en studie publisert i 2020 ble ME-syke behandlet med musikkterapi. De fleste ME-pasienter er lyd-sensitive og musikk vil da være kontraindisert. Forskerne hevder resultatene var positive. Det var de ikke. I løpet av programmet ble fokus og terapi rettet mot barnas personlighet, foreldrene og familiedynamikken. Både deltakerne og foreldrene ble dermed implisitt gjort medansvarlige for «situasjonen» og for resultatet av terapien. Artikkelen ble trukket tilbake etter kritikk, deretter endret og re-publisert under nytt DOI. Les mer her: Kurere ME med musikk? og her: Musikkterapi-studien er trukket tilbake, endret og republisert; resultatene er verre en først rapportert.

15. Norsk studie fra 2020 av Lillebeth Larun, Signe Flottorp m.fl. publiseres: Potensielle årsaksfaktorer ved CFS/ME: en kortfattet og systematisk oversikt over faktorer som er undersøkt. Metode: Forskerne har lest abstraktene til 1161 studier. Kun 217 av disse abstraktene rapporterte hvilke diagnostiske kriterier som ble brukt.

16. Studie der pasienter med kronisk utmattelse etter kreftbehandling ble behandlet med LP, 2021. Forskerne hevder resultatet er positivt selv om det ikke er det. Prosjektet ble vurdert som ikke søknadspliktig og har dermed ikke etisk godkjenning av REK: Studie med alternativbehandling mot utmattelse etter kreftbehandling uten etisk godkjenning.

17. Studie fra 2021 der 236 ME-pasienter ble behandlet med kognitiv adferdsterapi omtales i media som «-Viktige funn». En analyse viser at resultatene er fremstilt i misvisende grafer. Studien hadde ingen reell kontrollgruppe. Resultatene av det eneste objektive målepunktet VO2max er ikke publisert men «oppbevart for senere artikler». Les mer her: Norsk ME-studie; Ikke så viktige funn likevel?  Artikkelen har nå en korreksjon fordi en av forskerne i prosjektet, Tore C. Stiles unnlot å opplyse om sin økonomiske interessekonflikt. Stiles’ private firma Coperio fakturerte Helse-Midt for 131,5 millioner kroner for rehabiliteringstjenester fra 2010 – 2022. Stiles’ interessekonflikt er ikke oppgitt i 78 andre studier han har bidratt til.

18. Doktorgradsavhandling fra 2022 sår tvil om sykdommen ME og underminerer anerkjente diagnosekriterier. Felles for diagnosekriteriene CCC og SEID som avhandlingen omhandler, er det absolutte kravet at anstrengelsesutløst sykdomsforverring, PEM må være til stede før ME-diagnosen kan settes. Avhandlingen hevder PEM er et subjektivt symptom. Det stemmer ikke. En oversikt over 42 studier viser at PEM måles objektivt ved 2-dagers ergospirometri. Les mer her: Doktorgradsavhandling sår tvil om ME.

19. Sanitetskvinnenes studie på unge kvinner i bedring etter alvorlig ME/CFS fra 2023 fikk 1. premie for årets originalartikkel vedfakultet for Helsevitenskap ved OsloMet. 13 unge kvinner som har blitt friske eller bedre av ME er intervjuet. Det er usikkert om disse er blant de 5 % som blir spontant friske. Forskerne mener studien er et viktig bidrag til å forstå hvor krevende det er å komme seg etter ME og tillegger tilfriskningsprosessen til «individets evne». De titusenvis som fremdeles er syke eller som ble verre etter å ha forsøkt de samme metodene nevnes ikke. Ei heller at deres innsats og evne til å beholde håpet er minst like heltemodig. Det finnes, som forskerne selv skriver, ingen kur for ME. De konkluderer likevel med at nye rutiner for søvn, hvile og måltider fremstår som selve essensen av tilfriskningsprosessen ved ME/CFS. Det finnes ikke hold i klinisk forskning for en slik påstand. Les mer her: ««Flinke» pasienter?»

Uakseptabel kvalitet

Forskning på kognitiv adferdsterapi og gradert treningsterapi som behandling ved ME har generelt svært lav kvalitet. Britiske helsemyndigheter har i utarbeidelsen av nye retningslinjer for ME/CFS, vurdert kvaliteten på 236 studier med disse metodene og funnet at kvaliteten er lav for hhv. 19% og 11% og veldig lav for hhv. 81% og 89% av studiene. Ingen var av akseptabel kvalitet.

Norske tilstander

Mange av disse studiene er del av kunnskapsgrunnlaget for behandlingsanbefalinger, politiske beslutninger og tildeling av forskningsmidler. Studiene brukes også som faglig grunnlag for rehabilitering av ME-syke og mestringskurs for ME; tiltak NAV krever som betingelse for økonomisk hjelp. Les mer her: Kvakksalveri mot ME i NAV.

Forskningen FHI forholder seg til er utdatert og er av uakseptabelt lav kvalitet. Les mer her: Folkehelseinstituttets kontroversielle ME-forskning.

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME har en såkalt «biopsykososial» tilnærming til sykdommen. Kompetansetjenesten anbefaler trening som behandling og mener ME-syke bør behandles med Lightning Process. Kompetansetjenesten har hatt som oppgave å spre kompetanse om sykdommen i ti år. Like lenge har de feilinformert tjenestene og har derfor en stor del av ansvaret for den fortvilte situasjonen pasientgruppen er i. Les mer i Dagens Medisin; ME-pasienter må få en ny kompetansetjeneste.

Sosial- og helsedirektoratets rapport i 2007 konkluderte at det manglet kunnskap om sykdommen. Det samme gjorde Sintef i sin rapport i 2011 og ME-foreningen i sine undersøkelser fra 2012, 2014, 2016, 2018 og 2019. ME-pasienter blir sykere i møte med tjenestene og er i stor grad er overlatt til seg selv. Mange tør ikke ta kontakt i frykt for å bli meldt til barnevernet når deres ME-syke barn blir sykere av behandlingen de får.

Allerede i 2008 konkluderte forskere at «… nedlatende holdninger og uvitenhet blant leger krever utvikling av evidensbaserte strategier og styrking av pasienter, som anerkjenner pasientenes forståelse av symptomer og sykdommens komplekse natur.» (20) (min oversettelse)

Fafo-studien fra 2023 viser at ME-pasienter fremdeles blir sykere i møte med tjenestene. Forskerne har funnet at pasientene brytes ned av systemet og det som i sosiologien knapt kan beskrives som noe annet enn overgrep. (21)

ME er en alvorlig, kronisk medisinsk tilstand som påvirker de fleste kroppssystemer. En oversikt med 15 studier viser at kognitiv adferdsterapi er ineffektivt og at treningsbehandling kan være skadelig ved ME. Andre lands helsemyndigheters kunnskapsoppsummeringer viser det samme: USA (2014), USA (2015), USA (2016), Nederland (2018), Belgia (2020), Storbritannia (2021), USA (2023) og Tyskland (2023).

I Norge derimot har vi en veileder som var gått ut på dato allerede da den ble publisert i 2014.

Nå pågår en studie, støttet av helsemyndighetene, der 100 ME-syke skal behandles med kvakksalveri. Stipendiaten skal selv screene, godkjenne og behandle studiedeltakerne. NAV rekrutterer deltakere blant sine brukere – pasienter som er avhengig av NAV. Studien er finansiert via ordningen Offentlig ph.d. til tross for at stipendiaten er selvstendig næringsdrivende og tjener titalls millioner på å holde kurs og foredrag om metoden. Hun har fått god hjelp av sitt store nettverk, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre som skrev forordet i boken hennes. Målet med studien, som er rigget for et positivt resultat, er å få metoden godkjent som behandling i det offentlige. Britiske helsemyndigheter derimot, advarer spesielt mot å tilby metoden til ME-pasienter. Årsaken er faren for sykdomsforverring. Les mer her: Studie på ME-syke; Kynisk, uetisk og uforsvarlig og her:  Uhildet ME-forskning.

ME-syke fortjener bedre enn dette.

Oppdatert 23. januar 2024.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-syk og skribent

Referanseliste

1. Larun L, et al. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 10. Art. No.: CD003200. doi: 10.1002/14651858.CD003200.pub8.
2. Landmark, L et al. Kronisk utmattelsessyndrom og erfaring med Lightning Process, Tidsskr Nor Legeforen 2016, 136:396, doi: 10.4045/tidsskr.15.1214
3. Wyller, V.B. et.al. Can sustained arousal explain the Chronic Fatigue Syndrome?. Behav Brain Funct 5, 10 (2009). https://doi.org/10.1186/1744-9081-5-10
4. White, P.D et al. Comparison of adaptive pacing therapy, cognitive behaviour therapy, graded exercise therapy, and specialist medical care for chronic fatigue syndrome (PACE): a randomised trial, 2011 https://doi.org/10.1016/S0140-6736(11)60096-2
5. Knudsen A, et al. Comparison of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy with other disorders: an observational study. JRSM Short Rep. 2012 May;3(5):32. doi: 10.1258/shorts.2011.011167. Epub 2012; doi: 10.1258/shorts.2011.011167
6. Reme SE, et al. Experiences of young people who have undergone the Lightning Process to treat chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis–a qualitative study. Br J Health Psychol. 2013 Sep;18(3):508-25. doi: 10.1111/j.2044-8287.2012.02093.x.
7. Lian OS, et al. «United We Stand»: Framing Myalgic Encephalomyelitis in a Virtual Symbolic Community. Qual Health Res. 2015 Oct;25(10):1383-94. https://doi.org/10.1177/1049732314562893
8. Helsedirektoratet, Nasjonal veileder Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg, 2014 IS- 1944 ISBN-nr. 978-82-8081-239-1
9. Larun L, et al. Årsak og behandlingseffekt CFSME, ISBN: 978-82-8082-752-4
10. Furlund Owe J, et.al, Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, Tidsskr Nor Legeforen 2016, 136:227-32 doi: 10.4045/tidsskr.15.0229
11. Crawley EM, et al., Clinical and cost-effectiveness of the Lightning Process in addition to specialist medical care for paediatric chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial, Archives of Disease in Childhood 2018;103:155-164. http://dx.doi.org/10.1136/archdischild-2017-313375 https://adc.bmj.com/content/103/2/155
12. Klarström, A «Interpersonlige problemer ved Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)» Institutt for psykologi, NTNU, 2017
13. B. Stubhaug, B et al. A 4-Day Mindfulness-Based Cognitive Behavioral Intervention Program for CFS/ME. An Open Study, With 1-Year Follow-Up, Front. Psychiatry, 2018 https://doi.org/10.3389/fpsyt.2018.00720
14. Malik S, et al. Retracted: Cognitive–behavioural therapy combined with music therapy for chronic fatigue following Epstein-Barr virus infection in adolescents: a feasibility study, BMJ Paediatrics Open 2020;4:e000620. doi: 10.1136/bmjpo-2019-000620
15. Muller, A.E., Tveito, K., Bakken, I.J. et al. Potential causal factors of CFS/ME: a concise and systematic scoping review of factors researched. J Transl Med 18, 484 (2020). https://doi.org/10.1186/s12967-020-02665-6
16. Reme SE, et al. Does the Lightning Process Training Programme Reduce Chronic Fatigue in Adolescent and Young Adult Cancer Survivors? A Mixed-Methods Pilot Study. Cancers. 2021; 13(16):4076. https://doi.org/10.3390/cancers13164076
17. Gotaas ME, et al. Cognitive Behavioral Therapy Improves Physical Function and Fatigue in Mild and Moderate Chronic Fatigue Syndrome: A Consecutive Randomized Controlled Trial of Standard and Short Interventions. Front Psychiatry. 2021 doi: 10.3389/fpsyt.2021.580924  Erratum in: Front Psychiatry. 2023 Mar 13;13:1122220.
18. Asprusten TT, «Diagnosis of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents” Dissertation for the Degree of PhD 2022, Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine University of Oslo, ISBN 978-82-8377-988-2
19. Krabbe, SH., Groven, KS., Schrøder Bjorbækmo, W., Sveen, U. & Mengshoel, AM. (2023) The fragile process of Homecoming – Young women in recovery from severe ME/CFS, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 18:1, DOI: 10.1080/17482631.2022.2146244
20. Malterud, K, et al. Obstructions for quality care experienced by patients with chronic fatigue syndrome (CFS)—A case study, Patient Education and Counseling, Volume 73, Issue 1, 2008, Pages 36-41, ISSN 0738-3991, https://doi.org/10.1016/j.pec.2008.04.001
21. Kielland A, Liu J, Jason LA. Do diagnostic criteria for ME matter to patient experience with services and interventions? Key results from an online RDS survey targeting fatigue patients in Norway. Journal of Health Psychology. 2023;0(0). doi:10.1177/13591053231169191