Folkehelseinstituttet skal dele kvalitetssikret informasjon, gi råd om folkehelse og forebygge sykdom og helseskade. Når det gjelder sykdommen ME derimot, viser FHI til kontroversielle studier som bidrar til å forverre situasjonen for pasientene.

Download English version here: The Norwegian Public Health Institute’s controversial ME-science by Nina E. Steinkopf

Jeg sendte historien om hvordan Lightning Process fikk fotfeste i Norge, «En Messias i norsk helsevesen?» til Folkehelseinstituttet og bad om deres syn på saken. Svaret kom raskt:

«Hei og takk for epost fra deg.

Om jeg forstår deg rett, spør du om Folkehelseinstituttets syn på Lightning Process (LP).

Jeg har konferert med fagfolk hos oss som kjenner til og har jobbet med kunnskapsoppsummeringer knyttet til ME, diagnostisering og behandlingsformer.

I Folkehelseinstituttet har vi ikke meninger om den enkelte behandlingsmetode. Vi skal finne, sammenstille og kommunisere kunnskapsbasert informasjon. Dette har vi noen grunnleggende kriterier for, og all den tid vi har et syn er det knyttet til hva vi anser som god og solid forskning. Det er mulig å lese hvilke kriterier vi legger til grunn i flere av nedenstående eksempler på kunnskapsoppsummeringer/oversikter om ME/CFS.

I det daværende Kunnskapssenteret for helsetjenesten ble bl a følgende publisert:

2006: https://www.fhi.no/publ/eldre/diagnostisering-og-behandling-av-kronisk-utmattelsessyndrom-myalgisk-encefa/

2011: https://www.fhi.no/publ/2011/behandling-av-kronisk-utmattelsessyndrom-cfsme/

Og etter overgang til FHI er det blant annet publisert følgende forskningsoversikter/forskningsartikler:

2016: https://www.fhi.no/publ/2016/forskning-pa-arsak-til-og-behandlingseffekt-av-kronisk-utmattelsessyndrom-c/

2016: https://www.fhi.no/publ/2016/tilpasset-trening-kan-redusere-utmattelsessymptomer-hos-personer-med-kronis/

Vennlig hilsen
Christina Rolfheim-Bye
Kommunikasjonsdirektør, Folkehelseinstituttet»

—————————————————-

Her er mitt svar til Folkehelseinstituttet:

«Jeg viser til henvendelsen datert 24. september om Lightning Process (LP); En Messias i norsk helsevesen, og takker for raskt svar.

Du skriver at «I Folkehelseinstituttet har vi ikke meninger om den enkelte behandlingsmetode. Vi skal finne, sammenstille og kommunisere kunnskapsbasert informasjon.»

Som nevnt i historien om hvordan LP fikk fotfeste i Norge har også Folkehelseinstituttet bidratt:

I 2012 søkte Folkehelseinstituttet om ni millioner kroner for å studere LP og journalist og LP-instruktør Live Landmark ble konstituert til forskningsgruppen.

Direktør i Folkehelseinstituttet, Per Magnus skrev en artikkel om Lightning Process sammen med Landmark som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen i 2016.  Artikkelen ble sterkt kritisert av en rekke fagfolk, les mer her.

I 2018 holdt Live Landmark foredrag på en forskningskonferanse for CFS/ME. Konferansen var arrangert bl.a. Folkehelseinstituttet. Landmark holdt foredrag selv om hun ikke er forsker. Hun presenterte studieprotokollen for en planlagt studie på LP. Studien skal gjennomføres av LPs franchisegrunnlegger, osteopat og medisinsk klarsynt Phil Parker, som skal undersøke om kursopplegget han selv har utviklet har effekt. I studieprotokollen er det oppgitt at Landmark er tilknyttet Handelshøyskolen BI. Dette har BI avvist.

I januar i år skrev overlege ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland i Bergens Tidende at «I den virkelige verden blir ME-pasienter bedre, friske og kommer tilbake i jobb. Pasienter som blir friske, har fulgt helsemyndighetenes råd, selv oppsøkt helhetlig rehabilitering eller mer psykologiske tilnærminger» og lenker direkte til Recovery Norge, en «pasientforening» som driver lobbyvirksomhet og markedsføring av LP. Dette var del av en kommentar til en underskriftskampanje, der 7265 pasienter, pårørende og helsepersonell etterspør behandling som er fundert på solid vitenskapelig dokumentasjon, og et rop om hjelp for å få slutt på skadelig behandling.

LP er av Helsedirektoratet, Forbrukertilsynet og NAFKAM definert som alternativbehandling. LP er basert på hypnoterapi og neurolingvistisk programmering. Bytt ut ordet LP med «homeopati» eller «forbønn»; Hvordan korresponderer det med å «finne, sammenstille og kommunisere kunnskapsbasert informasjon»?

Og videre; Hvorfor mener Folkehelseinstituttet at sårt tiltrengte offentlige forskningskroner skal brukes til å finansiere studier på alternativbehandling tilhørende et utenlandsk franchiseforetak? Dette vil jeg gjerne ha svar på.

«God og solid forskning»

Du viser til fire studier som Folkehelseinstituttet anser som «god og solid forskning».

Den første studien, fra 2006 «Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/ME», er det som du kanskje vet, en del kontroverser rundt. Årsaken er, som det står om brukermedvirkning i rapporten;

«En fjernkommuniserende voksen representant, som forøvrig også har en omfattende klinisk og vitenskapelig kompetanse, deltok i første del av prosjektperioden, men trakk seg grunnet uenighet i inklusjonskriteriene. Den fjernkommuniserende ungdomsrepresentanten har også trukket seg. I sluttfasen har Norges Myalgisk Encefalopati-forening valgt å trekke seg da de er uenige i deler av rapportens innhold…..».

ME-foreningen, som hadde deltatt i arbeidet, trakk seg i protest mot innholdet og ville ikke skrive under på rapporten. Årsakene til at de trakk seg var bl.a. at:

• Rapporten blander sammen ME med andre diagnoser
• Det legges til grunn en forståelse av sykdommen som pasientene ikke kjenner seg igjen i
• Sykdommen plasseres mellom psyke og soma uten å ha vitenskapelig grunnlag for det
• Pasientene opplever at de anbefalte behandlingstiltakene enten ikke er til hjelp eller er skadelige
• Anbefalingene er basert på sterkt kritiserte studier med svake resultater der flere pasientgrupper er blandet sammen
• Konsekvensene av feilbehandlingen er ikke berørt
• Det er for lite fokus på forskningsresultater som påviser patologiske funn – til tross for at det finnes utallige studier som viser immunologiske, nevrologiske og endokrine avvik hos ME-pasienter.
• «Rapporten kan gjøre situasjonen for ME-pasientene enda verre enn den er i dag.»

Rapporten som Sosial- og Helsedirektoratet gav ut året etter oppsummerte bl.a. med at det var

• Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds- og helsetjenesten
• Manglende enighet om implementering av kliniske diagnostiske kriterier.

Som det fremgår av et brev til redaktøren i Tidsskriftet for den norske legeforening med tittelen ”Et tilbakeskritt for pasientene” førte rapporten til mer bekymring enn til bedre kvalitet på tjenestene: «De som førte rapporten i pennen valgte med vitende og vilje å utelate opplysninger om store brukerundersøkelser som viser at gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi stort sett enten ikke virker eller er til skade.»

Hvordan kan Folkehelseinstituttet anse studien fra 2006 som «god og solid forskning» når den bidrar til å forverre situasjonen for pasientene?

I den andre studien, den fra 2011 «Behandling av kronisk utmattelsessyndrom, CFS/ME» står det at “Primærstudiene inkludert i oversiktene som vi refererer til i denne rapporten, har benyttet ulike sett av diagnosekriterier, blant annet Centers for Disease Control and Prevention (CDC) 1994-kriterier, Oxford 1991-kriterier og australske 1990-kriterier.”

CDC-kriteriene fra 1994 har en prevalens på 0,23 – 0, 42 %, eller rundt 23.000 personer i Norge og de Australske kriteriene har en prevalens på 0,37 %, rundt 20.350 personer i Norge. Oxford-kriteriene krever bare ett symptom (utmattelse), i tillegg kan det være 3 symptomer. Disse kriteriene utelukker ikke depresjon. Det innebærer at 0,9 % av befolkningen, eller 47.000 personer oppfyller kravene. Det er nesten 9 ganger flere enn ved Canada-kriteriene, som Helsedirektoratet anbefaler. De krever at minst 8 symptomer må være tilstede, i tillegg til at psykiske lidelser må være utelukket som årsak til symptomene. Det er regnet at ca. 0,11 % av befolkningen, eller 5.750 personer oppfyller disse kriteriene.

Ved bruk av Oxford-kriteriene blir ME blandet sammen med psykiske lidelser; pasienter som er deprimerte og slitne kan feilaktig få ME-diagnosen, og ME-pasienter som får diagnosen etter disse kriteriene blir plassert i samme pasientgruppe som pasienter med primært psykiske lidelser.

Som du ser er det stor forskjell på hvilke kriteriesett som brukes. Derfor er det høyst usikkert om studien gjelder ME-pasienter eller deprimerte, eller om det er en blanding av flere forskjellige pasientgrupper. En slik sammenblanding gjør at resultatene av studien ikke kan overføres til én type pasienter. Studien kan da heller ikke kalles «solid».

Studien fra 2016 «Forskning på årsak til og behandlingseffekt av kronisk utmattelsessyndrom» er i hovedsak en liste over utvalgte publikasjoner:

«Utvelging av relevante referanser ble kun gjort basert på tittel og sammendrag. Vi leste ikke artiklene i fulltekst og har ikke vurdert oversiktenes metodiske kvalitet eller innhentet resultater fra oversiktene». Kan du si noe om hva denne rapporten har bidratt med for pasientgruppen?

Hva gjelder den siste studien du viser til fra 2016, «Tilpasset trening kan redusere utmattelsessymptomer hos personer med kronisk utmattelsessyndrom, CFS /ME», Cochrane Database Syst Rev. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome, er det interessant at du, i oktober i fjor, sammen med bl.a. hovedforfatter av studien Lillebeth Larun, var invitert til et telefonmøte med dr. David Tovey, daværende direktør for Cochrane, for å diskutere Cochranes begrunnelse for tilbaketrekking av studien.

Da er du sannsynligvis kjent med at også denne studien er svært kontroversiell og neppe kan kalles «solid og god forskning».

I mai sendte Folkehelseinstituttets fagdirektør Atle Fretheim en revidert utgave av Laruns studie til dr. Tovey hvorpå dr. Tovey svarte at Cochrane ikke har planer om å publisere den.

Fritt oversatt: «Jeg beklager å måtte melde at jeg dessverre ikke har mulighet til å publisere denne versjonen” skrev dr. Tovey. «Som vi har drøftet vil den saumfaringen som oppsummeringen og denne avgjørelsen kommer til å bli gjenstand for, medføre at vi ikke kan gi ut en ny versjon med mindre den er så vanntett som overhodet mulig. Jeg har fortsatt betenkeligheter om presentasjonen i seg selv, men især når det gjelder korttidsresultatene rundt utmattelse som fortsatt er for optimistiske.”

I forbindelse med drøfting av treningsterapi et annet sted i korrespondansen, refererer dr. Tovey til dette som “en intervensjon som høyst sannsynlig har veldig lite å bidra med” – en påstand som står i sterk kontrast til fordelene som er hevdet i oppsummeringen.

Eksperter innen studiedesign er innforstått med at ublindede studier basert på selvrapportering, lik de som er inkludert i denne Cochrane-oppsummeringen, genererer uante mengder bias og kan ikke anses som pålitelig evidens.

Nå, i 2019, blir ME-pasienter fremdeles behandlet med gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi – selv om det ikke kan dokumenteres at disse metodene er effektive eller trygge – og til tross for et stort antall rapporter som viser at pasientene blir sykere av denne type intervensjoner. Den informasjonen som Folkehelseinstituttet kommuniserer, og hva som anses som «god og solid forskning» bidrar som du kanskje ser, i liten grad til å bedre situasjonen for pasientene. Derfor vil jeg foreslå at Folkehelseinstituttet i fremtiden også finner, sammenstiller og kommuniserer biomedisinsk forskning på ME.

Jeg ser frem til et svar på det ovenstående.

Vennlig hilsen
Nina E. Steinkopf

————————————————

Svaret fra FHI kom den 30.09.19:

Hei,

I FHI er det mange fagfolk som har arbeidet med dette temaet over flere år, og det er mange ved instituttet som har ønske om å bidra med sin kunnskap, overfor pasienter med ME-diagnoser.

Jeg står ved mitt opprinnelige svar, at vi som institutt ikke har ett definert syn på dette men oppsøker og sammenstiller kunnskap og vi gjør dette med krav til kvalitet i den kunnskapen vi fremskaffer. Det bunner i et ønske om å forstå og derigjennom bidra. Jeg håper på forståelse og respekt for dette.

________________________________

Skrevet av Nina E. Steinkopf