Et hemmelig nettverk er avslørt. Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Ingrid B. Helland deltok på et hemmelig ME-seminar høsten 2022. Seminaret var for kun spesielt utvalgte og de diskuterte den ene «sannheten» om syke folks liv og helse. Det er alvorlig at dette blir forsøkt holdt skjult.

Professor i psykologi, Silje E. Reme ved Universitetet i Oslo, UiO hevdet til Morgenbladet at seminaret for ME-forskere krevde vakthold og politiberedskap. Påstandene, som ikke har latt seg dokumentere, er stigmatiserende og påvirker allmennhetens og myndighetenes oppfatning av en allerede svært utsatt pasientgruppe. Derfor er det viktig å få innsyn i dokumentasjonen og å få bekreftet eller avkreftet om påstandene stemmer.

Her er saksgangen da jeg søkte innsyn hos Kompetansetjenesten.

Jeg, desember 2022: Spør leder for Kompetansetjenesten Ingrid B. Helland: Var du – eller andre fra Kompetansetjenesten for CFS/ME deltakere på arrangementet? 

Helland: Her må du kontakte UiO som holdt seminaret.

J: Jeg vil gjerne sende en formell innsynsbegjæring vedrørende dette. Hvem skal jeg sende den til?

J: Til Oslo Universitetssykehus, OUS; Jeg vil begjære innsyn i hvem fra Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME som deltok på seminaret. 

Helland: Det er UiO som avgjør om deltakerlisten til seminaret skal offentliggjøres. Henvendelsen må derfor sendes dit.

J: til OUS: Jeg vil gjerne utvide innsynsbegjæringen til å gjelde all korrespondanse og dokumenter til og fra Kompetansetjenesten for CFS/ME knyttet til ME-konferansen

Helland: Brev: I samråd med advokat Camilla Njå ved Juridisk avd. OUS, avslås innsynsbegjæringen. Henvendelsen kan rettes til Universitetet i Oslo.

J: Ber om begrunnelse for avslaget og en ny vurdering av innsynskravet.  

Advokat ved OUS, Camilla Njå ringer meg privat. Jeg er ikke i stand til å snakke i telefon så jeg svarer ikke. Hun legger igjen en beskjed på mobilsvar at hun vil snakke om innsynsbegjæringen min.

J: svarer på SMS at vi kan kommunisere skriftlig og ber henne sende en epost.

Njå: I den første begjæringene etterspør du innsyn i hvem som deltok på seminaret. Det foreligger ikke saksdokumenter lagret i våre arkiver som gir informasjon om dette. Du må derfor kontakte UIO for å eventuelt få innsyn i deltakerlisten.

Siden du ber om innsyn i saksdokument som ikke eksi[s]terer er det heller ikke klagerett, jfr Offentleglova § 32.

I den andre begjæringen etterspør du innsyn i all korrespondanse og dokumenter til og fra Kompetansetjenesten knyttet til ME-seminaret. Det foreligger ikke saksdokumenter lagret i våre arkiver vedrørende dette heller. Siden du ber om innsyn i saksdokument som ikke eksisterer er det heller ikke klagerett, jfr Offentleglova § 32.

OUS fastholder tidligere svar og anser denne saken for endelig avgjort. Ytterligere forespørsel vedrørende dette vil ikke bli besvart.

J: Klager til Helse- og omsorgsdepartementet, HOD.

HOD: OUS sier at de ikke har dokumenter i denne saken, og at det dermed heller ikke er dokumenter å gi innsyn i. Uten å kjenne alle detaljer i saken, antar departementet at virksomheten heller ikke etter forvaltningsloven har plikt til å besvare ditt spørsmål, jf. fvl. § 11.

OUS HF har i sitt svar til deg visst til at de verken har en slik deltakerliste, eller har andre dokumenter i saken. Dette er et faktum som departementet ikke kan overprøve, og som vi dermed må legge til grunn. På denne bakgrunn er saken avsluttet fra vår side.

J: Spør Helland: Har du slettet korrespondansen og dokumentene tilhørende seminaret? 

Helland: Som tidligere nevnt, foreligger det ikke saksdokumenter lagret i våre arkiver vedrørende møte ved UiO. Jeg har ikke slettet korrespondanse eller dokumenter tilhørende seminaret.

J: Invitasjonen ble sendt på epost i månedsskiftet august/september 2022. Du har ikke slettet den heller? 

Helland: En eventuell invitasjon til et seminar er ikke å regne som et saksdokument.

J: Påmelding til en forskningskonferanse faller inn under offentlighetsloven, det er noe man gjør som ansatt. Jeg vil nødig måtte ta saken videre til Sivilombudet og ber deg gjøre en ny vurdering. 

Njå: OUS fastholder svaret om at dette ikke er et saksdokument/dokument det kan kreves innsyn in, jfr Offentleglova § 4 og Veileder til offentleglova pkt. 4.2.2.2 og pkt. 4.2.2.3.

J: Det kan se ut som det er et par skrivefeil i referansen til regelverket?

Njå: Det er ingen skrivefeil i referansen til regelverket.

J: Kan du vise til hvilke side i veilederen jeg kan finne disse? Evt. hva overskriften er? 

Njå: Beklager, det skulle ha stått henvist til pkt 4.4.2.2 og pkt 4.4.2.3.

J: Takk. Hvilke ledd i disse punktene er det du henviser til?

Njå: Du må lese pkt 4.4.2.2 og pkt 4.4.2.3 i sammenheng for å se at det du anmoder om innsyn i faller utenom det en kan be om innsyn i etter offentleglova § 4.

J: Ifølge Offentleglova § 31 skal organet «alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt.» 

Veilederens pkt. 4.4.2.2 og pkt 4.4.2.3 består av rundt 20 ledd. Jeg ber deg vise til hvilke av disse du mener gir grunnlag for avslaget.  

Njå: OUS kan ikke vise til et konkret ledd i veilederen, da du må lese disse punktene i sammenheng for å få et riktig bilde av hva et dokument og et saksdokument er i Offentleglovas forstand.

J: Klager til HOD: Det er kommet frem dokumentasjon som viser at Helland deltok på seminaret, se vedlagt deltakerliste.  

Dette betyr at dokumentene eksisterer, men at Kompetansetjenesten ikke ønsker å gi innsyn i disse og begrunner avslaget med at Kompetansetjenesten ikke anser dokumentene som saksdokumenter. Jeg er uenig i OUS sin vurdering og tilfører at påmelding til en forskerkonferanse faller inn under Offentleglova.

HOD: I oversendelsen fra OUS HF er det vedlagt en deltakerliste fra det aktuelle seminaret, men OUS HF skriver videre at andre dokumenter ikke er arkivert, da de ikke anser dokumentene som saksdokument.

Departementet har fått oversendt de dokumenter som OUS har funnet på denne saken. Dette er e-poster som ansatte ved OUS har mottatt i tilknytning til dette seminaret.

For tre av dokumentene mener departementet at dette klart ikke er saksdokumenter, da dette er praktisk informasjon om hvor seminaret skulle avholdes osv., jf. SOMB 2009-41.

Det dokumentet som departementet har vært noe i tvil om er saksdokumenter eller ikke, er dokumentasjon fra innledere som deltakerne har mottatt i etterkant av seminaret. Spørsmålet er om dette er å regne som saksdokumenter som det kan kreves innsyn i, jf. offl. § 3 andre punktum som har følgende ordlyd:

«Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.»

Definisjonen av saksdokument følger av offl. § 4 andre ledd, første punktum som har denne ordlyden: «Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet.»

Departementet har kommet til at denne dokumentasjonen heller ikke er saksdokument. Vi mener av vurderingen må skille mellom om den/de som deltok fra OUS kun var med som deltakere på et seminar eller om de deltok som innledere. Hadde deltakere fra OUS hatt en aktiv rolle som innleder/foredragsholder, kunne vurderingen vært annerledes for de foilene som de selv hadde utarbeidet og presenterte som ansatt ved OUS.

Ansatte i virksomheter som er omfattet av offentleglova, slik som ansatte i helseforetak, vil delta på en rekke kurs/foredrag/seminarer for å øke eller opprettholde sin kompetanse. Arbeidsgivers tilknytning til dette vil i stor grad være at de gir ansatte fri til å delta og også i stor grad betaler kursavgift, reise osv. Den kursdokumentasjon som den enkelte mottar vil slik departementet vurderer det, ikke være saksdokumenter i den enkelte virksomhet. Disse dokumentene er ikke mottatt av virksomheten, men av den enkelte ansatte som deltaker. Selv om det ikke trenger å være avgjørende for vurderingen av om dokumenter er saksdokumenter, vil vi også vise til at denne typen dokumentasjon heller ikke er forutsatt å bli saksbehandlet i virksomheten.

Siden departementets vurdering er at disse dokumentene ikke er saksdokumenter, skal det heller ikke vurderes merinnsyn, jf. offl. § 11.

J: Klager til Sivilombudet.

Sivilombudet: Dokumentene ble unntatt fra innsyn fordi de ikke utgjorde «[s]aksdokument for organet», jf. offentleglova § 4 annet ledd. Etter en gjennomgang av klagen og saksdokumentene har vi ikke funnet tilstrekkelig grunn til å undersøke saken nærmere her.

….

Dette er Sivilombudets svar på del 2 av en klage som omfatter tre saker. Del 1 omfatter Folkehelseinstituttet, se: Trenerte innsynskrav (1) – Folkehelseinstituttet. Del 3 omfatter Universitetet i Oslo, se: Trenerte innsynskrav (3) – Universitetet i Oslo.

Skrevet av
Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-pasient og skribent