Forskningsrådets bevilgning til kontroversiell studie

Norges Forskningsråd har bevilget 1.8 millioner kroner til et doktorgradsprosjekt der ME-syke skal behandles med alternativbehandling. Ett av vilkårene for tildeling er at foretak ikke kan være søker eller samarbeidsparter. I prosjektperioden skal kandidatens eget foretak samtidig tilby kurs i samme behandlingsmetode.

Kandidat i doktorgradsprosjekt er Lightning Process-instruktør Live Landmark. Det er Lørenskog kommune, ved «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester» (USHT) i Viken som er den formelle søkerinstansen opp mot Forskningsrådet. USHT har invitert 24 kommuner til å delta i prosjektet. I invitasjonen står det om kandidaten at «Gjennom sitt foretak tilbyr hun blant annet denne tredagers intervensjonen. Hun vil fortsette sin private næring gjennom stipendiat-perioden, og tilby betalte kurs på kveld og helg til personer som ikke inkluderes i studien.» Det står videre at «Forskningsrådet vil vurdere juridisk om stipendiatens private næring er i strid med vilkårene for tildeling.» 

Ingen juridisk vurdering

På spørsmål om den juridiske vurderingen svarer Forskningsrådet i en epost 28. januar 2021:

«Vilkårene for tildeling fra ordningen Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) finnes i Forskningsrådets utlysning. Forskningsrådet har vurdert søknaden ut fra disse vilkårene, og prosjektet fikk bevilgning fordi vilkårene ble vurdert å være oppfylt. Forskningsrådet har forholdt seg til at stipendiaten er ansatt i Lørenskog kommune. Det er ikke foretatt noen juridisk vurdering av privat næring ved siden av ansettelsen der, da vilkårene for tildeling ikke berører dette. Utsagnet om at Forskningsrådet skulle ha foretatt en slik vurdering i nedenfor nevnte dokument må stå for dokument-forfatterens regning.»

Ordningen er en regelbasert ordning, dvs. at midlene i ordningen tildeles på grunnlag av en administrativ søknadsbehandling som har til hensikt å sikre at prosjektet tilfredsstiller de formelle kravene stilt i utlysningen. 

Vilkår

I Forskningsrådets saksfremlegg vurderes det at prosjektet oppfyller formalkrav i utlysningen: prosjektperiode, kandidaten o.l. og at kravene er oppfylt ved andre samarbeidspartnere.

Ett av kriteriene for tildelingen er at foretak ikke kan være søker eller samarbeidsparter i et OFFPHD-prosjekt:

«Denne ordningen åpner ikke for statsstøtte, og foretak kan derfor ikke søke midler eller inngå som samarbeidsparter i prosjektet. Med «foretak» mener vi her en aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked.» 

Kandidatens eget foretak tilbyr kurs i metoden som skal utprøves, se lenke til Brønnøysundregistrene: https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=998517087 . Kandidaten vil, jfr. USHT, fortsette sin private næring gjennom stipendiat-perioden, og tilby betalte kurs på kveld og helg. Dagens Medisin skriver i 2012 at Landmark driver på en selvstendig lisens og betaler en årlig lisensavgift og royalty per kursdeltaker til grunnleggeren Phil Parker i England.

På spørsmål om hvem som skal betale royalties, svarer leder for USHT Hilde Marit Mobråthen pr. telefon i dag at det ikke skal betales royalties for deltakerne i studien. Mobråthen vil ikke svare på spørsmål om hvorfor. Hun svarer at: «Innsynsbegjæringer rettes mot konkrete dokumenter. All post i kommunen ligger i postlister på våre nettsider. Ut over dette har vi ikke flere kommentarer til dette prosjektet.» Problemet er at dokumenter som muligens belyser dette ikke er registrert i Lørenskog kommune sine postlister, bl.a. brevet fra Forskningsrådet til Lørenskog kommune datert 27.04.2020, ref. 312152/F40 – «Oversendelse av kontrakt».

Forskningsrådet skriver om statsstøtte at: «Som hovedregel er det forbudt å tildele støtte til foretak, fordi dette vil virke konkurransevridende. Dette gjelder uavhengig av organisasjonsform, uavhengig av om man går med overskudd osv.» Prosjektstøtte fra Forskningsrådet regnes vanligvis som statsstøtte det øyeblikket den tildeles foretak.

Interessekonflikt

I prosjektbeskrivelsen som USHT sendte Forskningsrådet står det at:

«Kandidaten har stilling som PhD-kandidat, som anses som en fri stilling, og har som andre ansatte i kommunen rettigheter til sidegjøremål. Kandidaten har drevet egen virksomhet siden 2008 og har en 20% bistilling i eget AS. Dette selskapet tilbyr kurs og foredrag til både privatpersoner og næringslivet, inkludert 3-dagers intervensjonen. Gjennomføring av kurs vil være en del av normale oppgaver.» Og videre: «Næringsvirksomheten representerer også en interessekonflikt. Det kan være en potensiell økonomisk gevinst i forhold til videre arbeid med intervensjonen hvis den viser seg å ha effekt.»

På spørsmål om hvordan det henger sammen at prosjektet likevel har fått tildelt midler, svarer Forskningsrådet i en epost 22.03.2021:

«Forskningsrådet har i dette forskningsprosjektet inngått kontrakt med Lørenskog kommune, ikke med kandidaten. Kandidaten er 100 % ansatt i kommunen, og kandidatens foretak er ikke samarbeidspartner i prosjektet.»

Vilkår for etisk godkjenning

Forskningsrådets bevilgning er også betinget av at prosjektet får etisk godkjenning. Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK Midt, har i behandling av søknaden, påpekt interessekonflikten. I utsattvedtaket som ble gjort i høst ble det satt som vilkår at stipendiaten ikke kan opptre som instruktør for noen av forskningsdeltakerne i prosjektet. Prosjektets svar vedrørende interessekonflikten at:

«Samfunnet ønsker forøvrig forskning med utgangspunkt i egen virksomhet, derav utlysning av nærings-phd fra Forskningsrådet. Der oppfordres det til at bedriftens ansatte skal forske på det som styrker virksomhetens kjernevirksomhet/produkter/og eller tjenester. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/midler-fra-forskningsradet/narings-phd/»

Merk at Forskningsrådets bevilgning gjelder offentlig ph.d. og ikke nærings-ph.d. som prosjektet hevder.

Prosjektet svarer videre at «Prosjektet er ikke gjennomførbart, hverken praktisk eller økonomisk, uten at kandidaten er instruktør for de fleste kursene.»

REK Midt gikk bort fra dette vilkåret og gav etisk godkjenning 16. november 2020. Vedtaket ble påklaget av bl.a. ME-foreningen, men ble opprettholdt av REK Midt og dermed ble saken videresendt til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). NEM behandlet saken 19. mars 2021, og vedtaket blir offentliggjort i slutten av april.

I 2012 avslo Forskningsrådet Folkehelseinstituttets søknad om 9 millioner til en LP-studie. Forskningsrådet avslo også en søknad om midler til en LP-studie i 2017.

Saken er oppdatert 26.03.2021.

Les mer her: Studie på ME-syke: Kynisk, uetisk og uforsvarlig

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidligere HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-syk og skribent

2 tanker på “Forskningsrådets bevilgning til kontroversiell studie

  1. Det er nesten så jeg håper at det blir noe av denne studien nå, fordi når det avdekkes hva som har skjedd her og hvordan FHI med flere har agert på ME-feltet, kommer folk til å skjønne hvor ille ting faktisk har vært. Studien kommer garantert til å bli utsatt for et svært kritisk søkelys både internasjonalt og her hjemme, og det kommer til å bli kjempeflaut og svært vanskelig å forsvare for de som har satt navnet sitt på den. Det beste for de involverte hadde vel egentlig vært om denne «studien» ble stoppet av NEM, så slipper de det pinlige ved at denne studien faktisk blir gjennomført og forsøkt presentert som vitenskap.

    Liker

  2. Enda en interessant ting å merke seg med studiedesignet. Legg merke til hvordan målingen av effekt (ved hjelp av subjektive spørreskjemaer), sammenfaller svært nøyaktig i tid med «oppfølgingssamtalene» fra kursholder. Her er hvordan begge deler beskrives i prosjektdokumentene:

    «Erfaring tilsier at effekten kommer umiddelbart i etterkant av kurs. Vi ønsker likevel å se om effekten vedvarer og vil måle effekt ved 6 uker og 10 uker, der vi har valgt 10 uker som primære endepunkt. I en tidligere utført studie vises en effekt ved omtrent 12 uker (Crawley et al., 2017). Vi vil også gjøre en måling av primære og sekundære utfallsmål etter 6 måneder for å undersøke om en eventuell effekt opprettholdes over tid.»

    Og:

    «I etterkant av intervensjonen er det oppfølgingssamtaler etter 2 uker, 6 uker, 10 uker og 6 måneder, og ellers ved behov.»

    Med unntak av for den første oppfølgingssamtalen (den etter 2 uker), vil altså alle spørreskjemautfyllingene komme ca. akkurat samtidig med samtaler med kursholder. Dette vil jo utgjøre en stor mulighet for å påvirke kursdeltakere og hvordan de fyller ut spørreskjemaene. Som tidligere kursdeltaker vet jeg (i hvert fall var det sånn da jeg tok det), at man blir fortalt at positiv effekt av kurset er avhengig av at man tenker positivt rundt seg selv, kurset og sin egen situasjon. Som Live sa på kurs (direkte sitat): «Det du fokuserer på får du mer av». Når du blir presentert med dette som et premiss for positiv effekt, vil ikke det kunne påvirke hvordan man fyller ut et spørreskjema? Spesielt når man har «oppfølgingssamtaler» hvor kursholder kan minne kursdeltakerne om dette rett før spørreskjemaene skulle fylles ut? Man vil vel anta at jo nærmere oppfølgingssamtalene er i tid med utfyllingen av spørreskjemaene, jo større mulighet for påvirkning ligger det der.

    Hvis Live hadde vært opptatt av ærlighet og redelighet hadde hun lagt oppfølgingssamtalene etter utfyllingen av spørreskjemaene, nettopp for å unngå denne potensielle påvirkningsmekanismen som kan forstyrre målingen av resultatene. Kjenner jeg henne rett derimot, tror jeg hun heller har lagt oppfølgingssamtalene rett før utfyllingen av skjemaene.

    PACE-studien ble jo kritisert for å ha påvirket deltakerne underveis ved å sende ut brosjyrer som beskrev hvor positiv effekten av CBT og GET var, og hvordan det var anbefalt av en offentlig kommisjon (NICE), basert på «beste tilgjengelige bevis».

    For min del ser det ut som om Live har lagt inn en liknende mulighet for påvirkning av utfyllingen av spørreskjemaene som dette, bare at hun har valgt en lurere løsning. Når man sender ut brosjyrer vil det jo ligge igjen bevis for påvirkning i etterkant, noen vil garantert spare på disse og det vil kunne komme fram senere. Men med telefonsamtaler? Ingen vil vel ta opp en telefonsamtale som fremstilles som noe spontant og uformelt. Så det vil ikke ligge igjen noen dokumentasjon på eventuell påvirkning av deltakerne. Kursholder kan påstå at dette bare er en helt vanlig del av kurset, så for å måle effekt av kurset vil man også måtte inkludere dette. Utspekulert, lurt og effektivt? Ja. Men særlig ærlig og redelig? Nei.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..