Grunnløse varsler til barnevernet har fått alvorlige konsekvenser for både foreldre og deres ME-syke barn. Nå beklager barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Tina Grimsmo, som selv er ME-syk, skriver på Facebook:

«Jeg er en av disse foreldrene som har vært utsatt for brudd på taushetsplikten i form av flere lovstridige bekymringsmeldinger sendt inn av skoleledelse.

Fullstendig knust av sorg og bekymring for et ME-sykt barn ble jeg i årevis, i stedet for å få hjelp og støtte, utsatt for en enormt belastende mistenkeliggjøring og granskning som gikk på helsa løs. Jeg vil gå så langt som å kalle det psykisk terror. Man føler seg ikke trygg i sitt eget hjem lenger, ikke ett rom i huset føles som ditt eget, men som noe som kan bli invadert nårsomhelst.

Den siste «bekymringen» ble dråpen som fikk begeret til å renne over, og jeg endte opp med å måtte søke hjelp i psykiatrien. Jeg var helt ødelagt etter år med dette hardkjøret av å være syk selv, ha et barn med et svært stort lidelsestrykk (som er det absolutt verste man kan oppleve som forelder) – og i tillegg bli satt under lupen, mistrodd, og få stadig flere stein til byrden av det såkalte «hjelpeapparatet».

Husk at oppi alt dette så har man som forelder jobben med å skjerme barnet fra ens egen skrekk og angst mens man skal gi det kjærlig og varm omsorg. Det er kanskje det vanskeligste jeg noen gang har måttet gjøre.

Jeg husker en gang to pene damer fra Jehovas Vitner ringte på døren. Jeg så dem fra vinduet og knakk fullstendig sammen; jeg trodde de var fra barnevernet. At jeg er traumatisert av denne perioden er ikke en overdrivelse.

Det var på tide med en beklagelse, men jeg har fortsatt telefonskrekk, og den tror jeg er kommet for å bli.». Grimsmo skriver videre: «… jeg vil aldri bli den samme».

Beklagelsen

Den 5. september 2022 beklaget barne- og familieminister Kjersti Toppe til foreldre som har opplevd at skolen har sendt melding til barnevernet uten at vilkår for meldeplikt er oppfylt.

– Disse historiene gjør stort inntrykk på meg. Det skal ikke være slik at apparatet rundt barna – som skal være der for å hjelpe dem – i stedet gir familien en slik tilleggsbelastning, sier Toppe. Dagsavisen: Beklager til foreldre som er meldt til barnevernet uten grunn

Langt tilbake i tid

Sintef skrev om status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i 2011:

«I tillegg til den praktiske og psykiske støtten foreldrene må gi barna i hverdagen, så er de bekymret for å måtte stå alene med ansvaret for sitt syke barn fordi de ser at helsevesenet ikke har noe å tilby. Foreldre er bekymret for hvordan de skal forholde seg til hjelpeapparatet, bekymret for represalier, for trusler om barnevern og omsorgsovertagelse, for aldri å føle seg sikre i sine møter med nytt helsepersonell, anklager fra skole, BUP, helsesøster, familie som ikke forstår situasjonen og som lytter til ”rådende ekspertise”, mistro og stigmatisering.»

I 2018 skrev TV2 om ME-syke Eline som må ligge i mørket og mates med sonde. I kampen for hjelp til datteren er foreldrene meldt til barnevernet to ganger.

Hjelpeapparatet truer med barnevernet

Norges ME-forening sin undersøkelse fra 2016 «Barn og unge med ME og deres familier, erfaringer med helsevesen, skole og kommunalt hjelpeapparat» ble besvart av 699 barn og unge med ME og/eller deres familier. Undersøkelsen viser at

· 25 % av de pårørende har blitt truet med barnevern av enten skole, helsevesen eller andre aktører i hjelpeapparatet.

· Skolens ledelse er instansen som oftest (38 %) har kommet med den type trussel. Andre instanser bak tilsvarende trusler er BUP (13 %) og lege fra spesialisthelsetjenesten (10 %) PPT, NAV, kontaktlærer og barnehagen.

· Foreldre har gått med på behandlingsopplegg som de mente ville være skadelig for barnet fordi de ble truet med barnevernet. I flertallet av disse tilfellene ble barnet dårligere.

· Der undersøkelsene gikk videre varte sakene i ca. 3 måneder for 56 % av respondentene, mens i 39 % av tilfellene varte undersøkelsene i 4,5 måneder eller lenger. Undersøkelsen opplevdes som en enorm belastning for familien, og førte til forverring i barnets sykdomssituasjon i 43 % av tilfellene.

· 72 % av undersøkelsene endte med henleggelse av saken. Ingen undersøkelser førte til akuttplassering.

Samtidig viser undersøkelsen at

· 87 % av de ME-syke barna mottar ingen form for hjelp eller assistanse i hjemmet eller andre hjelpeordninger fra kommunen.

· 80 % av de voksne pårørende mottar ingen form for hjelp eller assistanse.

Skjevt maktforhold

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup skriver i Dagsavisen at «Skolene belaster alle».

«Her er det snakk om bekymringsmeldinger som aldri skulle ha vært sendt i saker der barnet ikke kommer seg på skolen – uten at det er grunn til å tro at barnet lider overlast på grunn av alvorlige forhold i hjemmet. I slike saker har foreldrene gjerne bedt om hjelp i lang tid, de fortviler over manglende handling og de opplever å bli mistenkeliggjort eller anklaget for å håndtere situasjonen feil.

Ofte tærer sakene på samarbeidet mellom hjem og skole, og i stedet for å reflektere rundt egen praksis, forhold ved skolen og det skjeve maktforholdet overfor foreldrene, sender skolen urettmessig melding til barnevernet.».

Oppdatert rundskriv

Barne- og familieminister Kjersti Toppe har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å tydeliggjøre i saksbehandlingsrundskrivet overfor skolene hva som ikke utløser meldeplikt til barnevernstjenesten. Skolefravær alene vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å utløse meldeplikten, sier Toppe. Bufdir har nå endret og oppdatert dette rundskrivet.

Riktig informasjon

Er du ansatt i skolen? Norges ME-forening har utarbeidet et gratis kurs med nyttig informasjon og gode råd til skoleansatte og elever rammet av ME. Les mer her.

Se også foreningen ME-foreldrene sin hjemmeside Fryvil.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tilbaketråkk: De ME-syke barna