I en kronikk i Aftenposten 22. september 2022 etterlyser lege Henrik Vogt ved Senter for medisinsk etikk at den medisinske profesjonen tar etisk og faglig stilling til den kosmetiske medisinen. Vogt sammenligner kosmetisk medisin med alternativmedisin men nevner ikke sin rolle som leder av en organisasjon som fremmer nettopp alternativmedisin overfor en kvinnedominert pasientgruppe med helt reelle medisinske utfordringer.
Elefanten i rommet er penger
Vogt er leder av organisasjonen Recovery Norge (RN). Metoden som fremmes, Lightning Process (LP), er klassifisert som alternativ behandling og savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser.
RN ble stiftet av bl.a. LP-instruktør Live Landmark. Hun, og de andre LP-instruktørene som var med å lansere RN har økonomisk interesse i organisasjonens lobbyvirksomhet. Les mer her: Recovery Norge er en Lightning Process-organisasjon. Hensikten er å få metoden godkjent i det offentlige, se Recovery Norges inngrep med myndighetene.
Organisasjonen fungerer også som et PR-byrå for forskere. I løpet av snaue 2 år er det bevilget 16 millioner kroner til studier der RN skal bidra med «brukermedvirkning».
LP-kurset går over tre dager og koster 19 000 kroner. Metoden markedsføres spesielt mot ME-pasienter og går i korte trekk ut på å si Stopp! til symptomer og slutte å «gjøre» ME.
Det viktigste problemet med LP er at pasientene presser seg ut over tålegrensene. Dette kan føre til alvorlig og langvarig sykdomsforverring. I tillegg er det pasientene – og ikke metoden – som blir gjort ansvarlig når det ikke lykkes dem å bli friske. Dette bryter aktivt ned både selvfølelsen og det håpet om tilfriskning deltakerne ble forespeilet. Metoden er mye omtalt i media og bare sjelden kommer de negative erfaringene frem. Les i Nrk: 13-åring forsøkte selvmord etter ME-kurs.
ME er et av de virkelige kvinnehelseproblemene i vår tid. 75 % av de som rammes av ME er kvinner og det bevilges forsvinnende lite midler til å forske på sykdommens årsaksmekanismer. Det finnes ingen kurativ behandling og dette utnyttes av alternativbransjen.
Som psykologspesialist Frøydis Lilledalen skriver i Psykologtidsskriftet; kvinnesykdommer psykologiseres på en helt annen måte enn menns: Kvinner er offer for psykologisering. Vogt leder an i dette kvinnesynet innen medisinen når han, via RN, klassifiserer ME som MUPS. MUPS står for medically unexplained physical symptoms og i MUPS inngår uspesifikke, somatoforme, funksjonelle og psykosomatiske lidelser. Verdens helseorganisasjon, WHO derimot, klassifiserer ME i kategorien nevrologiske sykdommer, og har gjort det siden 1969.
Det er dobbeltmoralsk av Vogt å kritisere sine kolleger for stilltiende å stå bak kosmetisk medisin samtidig som han er leder for en organisasjon som psykologiserer kvinnehelse og fremmer alternativ medisin som det ligger sterke kommersielle interesser bak. Og det overfor en sårbar gruppe stort sett kvinnelige pasienter.
Skrevet av
Nina E. Steinkopf
Tidligere HMS- og Kvalitetsdirektør
Nå; ME-syk og skribent
MElivet 
Hei Nina Flott komnentar. Kan du ikke sende dette som et debattinnlegg til Aftenposten? ( det må nok forkortes noe)
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Jeg prøvde Aftenposten men fikk blankt avslag.
LikerLiker
Må anmelde han til til senter for medisinsk etikk for hans uetiske dobbel moral eller mangel på etikk. Utrolig at han er Leder av Recovery Norge som blir en meningsløs dobbel rolle. Må vel også bli skyldig i korrupsjon? Og politi anmeldes. Uansett er han med på å gjøre en massiv skade på ME pasienter.
LikerLiker
Dette vil nok dessverre ikke ha intendert effekt, da han har stor støtte blant en del medisinere, og spesielt innad i sitt eget miljø – de medisinske etikerne. Politianmeldelse vil nok heller ikke ha noe for seg, han har etter alt å dømme sitt på det rene rent juridisk sett. Det vil sannsynligvis ikke resultere i noe som helst, og han vil kun få enda et eksempel for å underbygge hvor slemme «ME-aktivistene» er.
Det eneste man kan gjøre, sånn som jeg ser det, er å ta til motmæle, som Nina her gjør, og på en så saklig og veldokumentert måte man får til, argumentere for hvorfor han tar feil.
LikerLiker
Henrik Vogt uttaler seg svært bastant og skråsikkert om alt fra samfunnsøkonomi, utenrikspolitikk, miljø, filosofi, etikk til psykologi. Det er visst knapt noen begrensninger på hans innsikt på noe felt, og hans meninger er alltid så viktige og relevante at de må kringkastes til hele det norske folk – enten de vil høre dem eller ikke.
Er det en ting jeg har lært opp gjennom er det at de som presenterer seg selv som eksperter på alt, som regel ikke er eksperter på noe som helst. Han er som en av de allvitende kommentarfelt-ekspertene, bare at han har fått innpass hos de store mediehusene, og har et langt mer velutviklet vokabular og større offisiell troverdighet, som medisinsk etiker. Kommentarfelt-ekspertene som har gått «Livets harde skole» og kan alt og vet alt, gjennomskuer de fleste ganske raskt, men Henrik Vogt gjør det hele på en mer subtil og overbevisende måte, og får dermed langt mer gjennomslag. Det er dumt, fordi ofte virker det som om han uttaler seg på like tynt grunnlag, som «ekspertene» som er uteksaminert fra Livets harde skole.
Et eksempel som har slått meg på hvordan han overvurderer sin egen kompetanse, er hvordan han i årevis har nedvurdert og mistenkeliggjort tidligere LP-kursdeltakere, for at de forteller om hvordan de opplevde kurset. «ME-aktivister» kaller han dem, og han sår tvil om deres moral, intelligens og integritet, og fremstiller det som om hensiktene deres nærmest utelukkende er ondsinnede. Da må man vel anta at han har svært god innsikt i hva han snakker om, når han går så hardt ut? Han må vel i det minste ha satt seg godt inn i hva kurset innebærer, og selv ha sittet gjennom det et par ganger for å være så sikker i sin sak?
Neida! Han innrømte jo på Tjomlid sin podcast at han faktisk ikke har giddet å se på kurset han er så opptatt av å promotere en eneste gang! Kurset han har påstått at er helt trygt, og at tidligere kursdeltakere som forteller om fysisk forverring lyver om. Ikke en eneste gang har han selv faktisk sittet og sett hva det handler om. Allikevel mener han at han er i bedre stand til å vurdere hva det handler om, og hvor effektivt det vil være, enn de som har sittet gjennom det flere ganger, lever med ME og har brukt teknikkene i lange tider etter kurset. Det er en arroganse som nesten hadde vært imponerende, hvis ikke den hadde vært så destruktiv og polariserende på feltet.
LikerLiker
Hei Nina! Takk for at du løfter opp kvinnehelseproblemene og psykologiseringen kvinner blir utsatt for. Jeg liker ikke ordet, men «lidelsestrykket» ved ME er det flere som ikke greier å sette seg godt inn i. Ikke for at det spiller noen rolle for andre, men noen ganger er det likevel godt å få satt ord på i håp om at en eller annen kanskje kan greie å se litt mer enn overflatepåstandene som serveres om ME-pasienter.
Uvelheten jeg opplever med PEM kan ikke sammenlignes med uvelheten under «vanlige» virussykdommer. Uvelheten med PEM etter å ha dusjet kan være mye sterkere enn uvelheten under f.eks 10 timers mage-tarminfeksjon med sprutoppkast og diare. Hvor vanlig er det at helsepersonell sender pasienter til psykolog, mentaltrening eller fysisk trening i sånne situasjoner? Men om ME pasienter har PEM eller behandling utløser PEM i månedsvis så kan pasienten bli tvunget til å utføre kravene, selv om de trenger hvile for å dempe uvelheten, koste hva det koste vil i funksjonstap eller lidelsestrykk for pasienten, dersom behandleren med mest makt insisterer. Når pasienten protesterer for å dempe belastningen og forkorte PEM-perioden, brukes hersketeknikker. Det hjelper meg ikke når uvelheten bagatelliseres og latterliggjøres eller uhjelpsomme råd gjentas om igjen. Den manglende forståelsen, manglende lindringen og den vonde hensynsløsheten er jeg mektig lei av.
Hersketeknikkene kombinert med den manglende kunnskapen jeg møter fra helsepersonell når jeg er i PEM og oppsøker hjelp for å lindre uvelheten, er steinene på toppen av børa som i tillegg senker meg psykisk i knestående til jeg ser ut som en nervøs pyse pga hva behandleren finner på av tiltak som øker belastningen og forlenger PEM. Og behandleren kan feiltolke situasjonen fordi denne ikke forstår hvor tøft det blir når denne krever økt aktivitet ved å sette i gang flere tiltak som krever mer energibruk (som allerede er i underskudd når jeg ber om hjelp) som igjen gir økt uvelhet som ikke dempes på annen måte enn økt energiopptak kombinert med lavere energibruk og hvile. Derfor holder jeg meg så langt unna helsepersonell som mulig når jeg ser hvilke holdninger jeg møter hver eneste gang jeg ber om hjelp.
Etiske utfordringer: Hvordan kan pasienter som gjør alt hva de kan for å bli kvitt PEM og uvelheten som følger med, få slippe behandlere som ignorerer hjelpebehov (eks få tak i mat når pasienten ikke kan handle selv) eller få slippe behandlere som snakker nedlatende om ME-diagnosen og pasientmiljøet ved behov for akutt hjelp for andre sykdommer? Hvordan skal jeg få slippe å forholde meg til behandlere som, på tross av sine velmenende forståelser og behandlingsvalg, helhetlig forverrer helsa mi både fysisk og psykisk?
LikerLiker
Ville bare takke for god og stødig innsats i dax18 i dag. Du er gull verdt, Nina!
LikerLiker