Redelig omtale av Lightning Process?

Forhåpentligvis vil denne informasjonen bidra til at Blakers fremstilling av metoden blir mer dekkende i framtiden.

Leder i Norsk Forbund for Lightning Process-instruktører, Kristin Blaker skriver i Aftenposten 20. april 2026 at omtale av Lightning Process bør bygge på redelighet.

Det er det lett å være enig i.

Men; Blaker hevder at «Lightning Process (LP) er ingen behandling for ME». 

Grunnlegger av metoden Phil Parker har hevdet at metoden er behandling for en rekke sykdommer, inkludert ME. I 2012 ble Parker felt av Advertising Standards Authority (ASA) – det britiske motstykket til Forbrukerombudet – for lovstridig markedsføring av LP. ASA konkluderte med at LP ikke kunne dokumenteres å ha effekt på sykdom og at markedsføringen dermed var villedende. Parker ble pålagt å fjerne alle helsepåstander fra sin videre markedsføring.

Ifølge Helsedirektoratet har Lightning Process «et tydelig terapeutisk/helserelatert mål og behandlingen foregår hovedsakelig utenfor helse- og omsorgstjenestens institusjoner. I tillegg anses LP-instruktøren å ha påtatt seg en behandlerrolle. Dette med utgangspunkt i  formålet med metoden, som bl.a. er å behandle ulike helseproblemer.».

Helsedirektoratet anser Lightning Process som alternativ behandling.

Ifølge juridisk rådgiver ved tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet er Lightning Process omfattet av alternativlovens definisjon av hva som er alternativ behandling.

Kursdeltakerne lærer at for at metoden skal ha effekt må de si til seg selv og andre at de er friske. Dermed var det naturlig at de aller fleste rapporterte «positive endringer» da kursinstruktørene spurte dem i forbindelse med «brukerundersøkelsen» Blaker viser til. Undersøkelsen sier dog ingenting om diagnoser.

Blaker viser til tre studier av svært lav kvalitet. Studien fra 2018 har en tre tusen ord lang korreksjon pga. metodefeil. Studien fra 2013 omhandler 9 ungdommer med selvrapportert kronisk utmattelse og er ingen effekt-studie. Resultatdelen av studien fra 2023 omhandler én enkelt persons erfaring.

Metoden er sammenlignet med konverteringsterapi; helbredelse av homofile. Det finnes få dokumenterte spor etter positive erfaringer. Negative erfaringer, som f.eks. 13-åringen som forsøkte selvmord etter kurset, må nødvendigvis vektes tyngre enn positive.

Den randomiserte studien ved NTNU som undersøker effekten av kurset har bl.a. som hypotese at ME smitter sosialt. Det er i strid med en rekke lands helsemyndigheter som har, uavhengig av hverandre, konkludert at ME er en kronisk, multisystemisk sykdom: USA (2014), USA (2015), USA (2016), Nederland (2018), Canada (2019) Belgia (2020), Storbritannia (2021), USA (2023),Tyskland (2023) og New Zealand (2025).

Forhåpentligvis vil denne informasjonen bidra til at Blakers fremstilling av metoden blir mer dekkende i framtiden.

.

Se også:

Prof. Rolf Rønning og Nina E. Steinkopf i Morgenbladet, desember 2022: «Blakers lemfeldige omgang med fakta og gjentakende henvisning til underkjente studier gjenspeiler nok en gang den elendige kvaliteten i LP-forskningen ME-syke utsettes for.»

Respons på Blakers innlegg i Aftenposten i 2022: Kvakksalveri mot ME

.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå: ME-syk og skribent

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..