Det hender at det går hett for seg når aspekter rundt sykdommen ME diskuteres. Leger, pasienter, pårørende, utenforstående, det er mange som har en mening. Men det er ikke alle som tåler at noen er uenig i ens synspunkter, og det er ikke alle som tåler kritiske spørsmål og da kan det være lett å gå til angrep på budbringeren, eller å innta offerrollen. Det gjelder ikke bare i ME-debatten, men vi har sett det mange ganger før, spesielt når temaet er årsaker til og behandling av ME.

Enkelte regler er ganske tydelige. Leger  skal f.eks. holde seg til Etiske regler for Leger og styre unna interessekonflikter. 

Folk som driver firma og markedsfører seg på nett skal være tydelige på at de har økonomiske interesser i saken.

Her er noen enkle, generelle råd til om det å diskuterer på nett:

Vær saklig og hold deg til tema

Stikker du hodet frem og påstår noe, må du tåle at det blir stilt spørsmålstegn, ja du må til og med tåle saklig kritikk. Kom med fakta og begrunn dine påstander. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Sjekk kildene dine, gjør kildekritikk.

Det er ikke ufint å stille kritiske spørsmål. Det er både lov, og faktisk også nødvendig å stille spørsmål til en del påstander.  Det er god måte å utvikle seg, og lærer av hverandre. En god, faglig debatt kjennetegnes av en kritisk, utfordrende og sannhetssøkende kultur.

Lær deg forskjellen mellom personangrep og saklig kritikk.

Personangrep er ikke bare en spesielt skadelig form for temaskifte. Det er også en form for juks, fordi du forsøker å vinne diskusjonen på andre premisser enn gode argumenter.

Det er forskjell på å ta mannen og ballen. Personangrep er det først når det fokuseres på personen og vedkommedes egenskaper eller framtoning på en negativ måte.

Det er lov å kalle en mening idiotisk (du bør dog kunne underbygge det), men ikke å kalle en person for idiot (selv om du kan underbygge det).

Ikke syt

«Jeg blir hetset». Syting er et omvendt personangrep: Du skifter tema til deg selv, og forsøker å jukse ved å få sympati. Det gjør vondt å bli kritisert. Du kan ha god grunn til å være bitter over at noen ikke er enig med deg. Men å gjøre et stort poeng av hvor forfulgt du er hører ikke hjemme i en god debatt. Å stadig trekke mobbekortet svekker din troverdighet og ødelegger debatten. Ord som trakassering, krenkelse og mobbing bør brukes med varsomhet for å ikke utvanne begrepene. Les mer om hva begrepene innebærer her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Trakassering

https://no.wikipedia.org/wiki/Krenkelse

https://no.wikipedia.org/wiki/Mobbing

«Let me never fall into the vulgar mistake of dreaming that I am persecuted whenever I am contradicted.” Ralph Waldo Emerson

Tenk deg om

Det du skriver på nettet kan potensielt bli stående for alltid. Grupper som er større enn 20 personer regnes som offentlig.

Leser du noe som opprører deg; les det gjerne flere ganger før du svarer, og les igjennom svaret ditt flere ganger før du trykker på send-knappen.

Dersom du ikke kan gi et godt svar på spørsmålene du får; våg å være ærlig om det, innrøm at du tok feil, eller at du ikke vet nok til å kunne gi et godt svar.  Da blir alt så mye hyggeligere for alle enn hvis du svarer surt, eller bare lar være å svare – for det står det ikke noe særlig respekt av.

Vær obs på folk som er flinke til å manipulere. De har gjerne en skjult agenda og bruker råtne triks for å oppnå makt.

Og; la være å stigmatisere hele pasientgruppen når du tar til motmæle. Hvis en person fra Volda påstår at jorden er flat, betyr ikke det at alle fra Volda mener det samme.

God debatt!

Skrevet av

Nina E. Steinkopf