Vaksinevepsebolet

Det er gledelig at mange velger å ta HPV-vaksinen. Det som er mindre gledelig er at rapporterte bivirkninger blir bagatellisert av myndighetene. Det er svært uheldig, og bidrar ikke til økt tillit i befolkningen.

Å diskutere vaksiner er blitt et minefelt. De som stiller kritiske spørsmål blir kjapt utpekt som vaksinemotstandere og ansett som lite opplyst. Hvorfor er det blitt sånn, og hva er konsekvensene?

Vaksiner har reddet millioner av menneskeliv. Vaksiner hindrer sykdom og død og sparer samfunnet for enorme summer ved å forebygge, heller enn å behandle. Derfor er det viktig at folk vaksinerer seg, og derfor er det viktig at folk har tillit til vaksiner og helsemyndighetenes råd.

Men hva skjer når de som stiller spørsmål ved vaksiner blir møtt med hån og latterliggjøring?

Hva skjer når de som blir rammet av bivirkninger ikke blir tatt på alvor, når det blir sådd tvil om de «egentlig» er syke, når de blir gitt en psykiatrisk diagnose forkledd som MUPS (Medisinsk uforklarte plager og symptomer), beskrevet som «subjektive helseplager»?

Hva skjer når syke mennesker blir forsøkt gjemt og glemt?  Når legevitenskapen ikke strekker til og pekefingeren rettes mot pasientene som får merkelapper som hypokondere og «hysteriske»?

Enkelte nekter å forholde seg til at det finnes bivirkninger av vaksiner, selv om dette er kjent både ved forskning og offentlige bivirkningsrapporter. De negative konsekvensene som følger av å uttrykke bekymring for bivirkninger innbyr ikke til tillit og det kan føre til at folk lar være å vaksinere seg.

Vi ser samfunnsdebattanter som sabler ned kritiske røster med fakta, men som ikke tar med begge sidene av saken. Ofte ser vi at deres fremstilling ikke er balansert, og media, som skriver om bivirkninger, blir beskyldt for å drive skremselspropaganda for egen vinnings skyld.

Alt dette fører til at færre vaksinerer seg. Mistillit til helsevesenet blir et problem og folk tør ikke snakke om det.

Det er merkelig at man ikke skal kunne diskutere bivirkninger av vaksiner på samme måte som ved andre medikamenter. Alle medikamenter har bivirkninger, hvorfor ikke også vaksiner?

Det er også lett å miste tiltro til en faggruppe som ikke selv ser at det er behov for videreutvikling av faget. Det innbyr ikke til diskusjon og innspill til videreutvikling når kritiske røster blir møtt med nedlatenhet og arroganse.

Det hjelper heller ingenting på tilliten til helsevesenet når tidligere direktør for Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, uttaler i media at de visste allerede før vaksinen ble distribuert at det ikke kom til å bli noen alvorlig pandemi. De satt på bakrommet og lo.

Preben

Svineinfluensavaksinen

Produsenten av svineinfluensavaksinen, GlaxoSmithKline ble fritatt fra ansvar og staten påtok seg ansvaret. Hvorfor skal ikke legemiddelprodusenten ta ansvar for sitt eget produkt?

Vaksinen ble, på grunn av frykten for en pandemi, produsert raskere enn vanlig, omfanget av forskning ble kortet ned og kvikksølv, som er forbudt i vaksiner, ble tilsatt for å bedre holdbarheten.  Likevel, staten drev en knallhard kampanje for å få hele befolkningen til å vaksinere seg, og bedyret at vaksinen var trygg.

Da det gikk galt, og antallet narkolepsitilfeller plutselig ble 10 ganger høyere, gikk staten veldig langt for å slippe unna erstatningskravene. Til tross for omfattende forskning fra flere land som viste at det var en klar sammenheng, nektet staten å godta at narkolepsi kunne utvikles over lengre tid og legejournalene til de rammede ble saumfart for å finne andre, mulige årsaker. Staten prøvde med alle midler å bevise at de som var rammet likevel kom til å utvikle sykdommen, uavhengig av vaksinen. De samme skjedde med de som fikk ME pga. svineinfluensavaksinen; de sakkyndige la frem alternative årsaker til sykdommen som mest av alt røpte deres mistro til pasientenes intellekt.  Forskjellen er at narkolepsi kan påvises ved blodprøve, det kan ikke ME og denne usikkerheten blir utnyttet for å slippe erstatningsansvar.

Dette bidrar ikke til økt tillit.

HPV-vaksinen

Forekomsten av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 % siden 1950 tallet. Dette skyldes primært at Norge har et effektivt screeningtilbud mot denne sykdommen.

Selv om vaksinerte kvinner har lavere risiko for å få forstadier til livmorhalskreft, anbefales de allikevel å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert 3. år. Man kan også få livmorhalskreft selv om man har tatt vaksinen. Hvert år får 300 norske kvinner denne kreftformen. Rundt 70 av dem dør av det.

I Norge er det registrert 2656 reaksjoner på de 170 000 som er vaksinert med Gardasil siden 2009.

I all hovedsak (91 %) betegnes meldingene som lite alvorlige. Hittil er det rapportert 60 alvorlige bivirkninger.

Overlege ved Folkehelseinstituttet Margrethe Greve-Isdahl uttaler til nrk at:

– Det sirkulerer dessverre en del feilinformasjon om denne vaksinen. Det er så viktig at unge ikke tror på alt de leser på internett.

Så fortsetter hun med at:

«vaksinen har blitt undersøkt av Europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO), og det er ikke grunnlag for å knytte symptomer som sterilitet, ME eller POTS-syndrom til vaksinen.»

Stemmer dette?

Av de 2656 reaksjonene som er rapportert etter HPV-vaksinen er 679 regnet som «generelle symptomer og reaksjoner på administrasjonsstedet: Eks: Smerter på injeksjonsstedet, ubehag, feber, og kronisk utmattelsessyndrom.»

I tillegg er 30 reaksjoner regnet som «Infeksjoner: Eks: Lungebetennelse, herpesvirusinfeksjon, myalgisk encefalomyelitt (ME) og postviralt tretthetssyndrom.»

Kronisk utmattelsessyndrom og myalgisk encefalomyelitt blir av Helsedirektoratet regnet som en og samme sykdom og i WHO’s diagnoskodeesystem har ME og postviralt tretthetssyndrom samme diagnosekode, G93.3.

g93-3I rapporten står det at:

«Det er totalt meldt 18 tilfeller av postviralt tretthetssyndrom, kronisk utmattelsessyndrom (CFS)/myalgisk encefalomyelitt (ME) og/eller postural ortostatisk takykardi syndrom (POTS). Antallet meldte CFS/ME-tilfeller etter vaksinasjon med Gardasil er ikke høyere enn det som normalt forekommer i denne aldersgruppen (4)»

Rapporten det henvises til sier noe om hvor gamle ME-pasientene er når de får diagnosen, og viser at det var en liten økning i antall tilfeller i 2011. Rapporten sier ikke noe om hvor lang tid det kan ta å få stilt diagnosen. Svineinfluensavaksinen ble for øvrig gitt høst/vinter i 2009/2010.

Legemiddelverket rapporterte derimot i 2015 at det var registrert 5 ganger så mange med ME-diagnose som i 2008:

https://www.nrk.no/norge/fem-ganger-sa-mange-me-diagnoser-som-i-2008-1.12422139

I tillegg vet vi at mange leger ikke har tilstrekkelig kunnskap om ME så det kan ikke utelukkes at det er en del mørketall.

Bivirkninger identifisert av produsenten:

bivirkninger_hpv

For øvrig har rapporten fra EMA fått skarp kritikk.

 

Forskning på ME

Det forskes mye på ME for tiden. Forskere i både inn- og utland har en hypotese om at ME kan være en autoimmun sykdom. Det antas at noen er disponert for å få ME og at flere faktorer kan utløse sykdommen, f.eks. infeksjoner, fysisk traumer eller andre ting som påvirker immunsystemet. Vaksiner har en slik påvirkning, og selv om de vanligvis ikke har noen negativ effekt hos friske mennesker kan det ikke utelukkes at de som har en disposisjon for å utvikle ME kan få en unormal immunreaksjon.

I Danmark starter nå en studie på HPV-vaksinen der de primært skal undersøke autoantistoffer rettet mot det autonome nervesystemet. Pasienter med mistenkte bivirkninger av HPV-vaksinen har mange av de samme symptomene som ved ME og postural ortostatisk takykardisyndrom (POTS), sykdommer hvor ny forskning nettopp finner autoantistoffer mot reseptorer i det autonome nervesystemet.

Vaksiner og ME

Myalgisk Encefalomyelitt, ME, er lenge blitt forsøkt plassert i psykiatrien. Det samme har fibromyalgi, irritabel tarmsyndrom og en rekke andre sykdommer som legevitenskapen ikke har funnet årsaken til. Disse sykdommene blir nå forsøkt puttet i en fellesbetegnelse kalt MUPS, Medisinsk Uforklarte Plager og Symptomer. Og når man ikke kan påvise en sykdom ved hjelp av en blodprøve så blir man gjerne henvist til psykiatrien. Det samme kjenner vi fra historien om stoffskiftesykdommer.

Betegnelsene stammer fra diagnosen «hysteri». Psykiatere og leger har i teorien sluttet å bruke uttrykket «hysteri» og erstattet det med «psykosomatisk», «psykogen» og «medisinsk uforklart». Hysteri har også betegnende overlapping med diagnosebetegnelsen «somatiseringsforstyrrelse» og med somatoforme forstyrrelser generelt.

ME-foreningens brukerundersøkelse er besvart av mer enn 1000 pasienter: 15 % av disse mener at de fikk ME av vaksiner. Det er flere uforklarlige opphopningene av ME etter enkelte vaksiner.

I forbindelse med svineinfluensavaksinen i 2009/2010 fikk mer enn 200 personer ME som følge av vaksinen.

Pandemrix i verden: http://www.tv2.no/a/3708979/

Spørsmål

Her er en del spørsmål som går igjen i vaksinedebatten:

  1. Det sies at viruset i vaksiner er «inaktivert», og dermed skal de ikke være «farlige». Men; de er ikke mer inaktive enn at de trigger en immunrespons som gjør oss immune?
  2. Vaksiner inneholder adjuvans – tilsetningsstoffer som bidrar til holdbarhet. Dette kan være skvalen, kvikksølv og aluminium. Det er mikroskopiske mengder, og veldig lite ifht. hva vi får i oss gjennom mat, men; disse stoffene går ikke via fordøyelsen, de går rett i blodbanene. Er det grunn til å tro at kroppen reagerer annerledes da? En teori er at aluminium kan krysse blod/hjerne-barrieren og føre til skader på nervesystemet. Andre vaksiner, som f.eks. Pandemrix, inneholdt kvikksølv til tross for at det har vært forbudt i lengre tid. Hvorfor er det forbudt hvis det er ufarlig?
  1. Cocktail-effekten. Hva med oss som har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet og i tillegg tatt mange reisevaksiner? Er det blitt forsket på cocktail-effekten?
  2. Flokkimmunitet. Flokkimmunitet er viktig. Men; mange sykdommer er nesten utryddet, og ett argument er at hele befolkningen må vaksinere seg for å beskytte de som ikke tåler vaksiner. Skal mange bli utsatt for mulige bivirkninger til fordel for noen få som ikke kan vaksinere seg? Hvorfor kan de ikke det, hvis vaksiner er ufarlige? Og; når det gjelder vaksiner mot sykdommer som er mer utbredt; Er det sånn at myndighetene er villig til å «ofre» noen få (de som får alvorlige bivirkninger) til fordel for å beskytte mange? Hva med å heller bruke mer ressurser på forskning?
  1. Antallet alvorlige bivirkninger er ikke høyt. Ved HPV-vaksinen er det ca. 9 % av bivirkningene som regnes som alvorlige. Men skal de som blir rammet ikke tas på alvor selv om de ikke er mange? Hvor mange er mange nok? Antallet registrerte bivirkninger av HPV-vaksinen er også regnet som ”forventet”.
  2. Tidsmessig relasjon til vaksinen beviser ikke nødvendigvis en årsakssammenheng, men det må vel også gjelde rapporterte bivirkninger av andre medikamenter? Er tidsmessig relasjon mer eller mindre relevant ved vaksiner enn ved andre medikamenter?
  3. Skepsis til forskning: Hvorfor brukes aluminium i placeboet når det forskes på vaksiner? Da utelukker man ikke at aluminium kan forårsake skader.

Flere relevante spørsmål her: http://tidsskriftet.no/2009/04/brev-til-redaktoren/n-hostmaelingen-svarer

Veien videre

Det er sjelden at noen saker er svart/hvitt, enten/eller. Søk balansert informasjon, da blir du opplyst.

Manglende åpenhet gir grobunn for konspirasjonsteorier. Da føler folk seg mer velkomne på nettsteder drevet av vaksinemotstandere. Og der gror skepsisen, godt gjødslet med uviten.

I stedet for å latterliggjøre folk som stiller spørsmål ved vaksiner: vær saklig. Ikke gjør vondt verre. Vi har behov for at folk vaksinerer seg, vi har behov for å unngå vaksineskader og vi har behov for å ha tillit til helsevesenet.

Å henvise meningsmotstandere til «internettet» og «forskning» holder ikke. Snakk med folk på en høflig måte, bidra med fakta og hjelp folk å forstå. Det er viktig at folk velger på et informert grunnlag.

I stedet for å dysse ned bivirkninger må det brukes mer ressurser på forskning av god vitenskapelig kvalitet. Da kan vi kanskje unngå flere bivirkninger i fremtiden.

Kanskje skreddersydde vaksineprogram er løsningen?

 

Rekk opp hånda den som tror at legevitenskapen er komplett.

 

 

 

Skrevet av Nina E. Steinkopf

Oppdatert 18.02.2017

3 tanker på “Vaksinevepsebolet

  1. Tilbaketråkk: Sykdom som valgflesk | MElivet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s