Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i februar 2020. Kommisjonens oppdrag var å foreta en bred gjennomgang av rammene for ytringsfriheten i Norge. Nå er kommisjonens utredning avgitt.
Ytringsfrihet i ME-debatten?
I april 2021 var rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen i et innspillsmøte med Ytringsfrihetskommisjonen. Tema var debattklima og forskernes vilkår. Bakgrunnen for møtet var bl.a. en artikkel i Khrono der prof. Vegard B. B. Wyller hevder at han og andre forskere er blitt truet av ME-aktivister. Khrono: Betent forskning; En forsker ga seg, en annen velger å stå i det.
I intervjuet omtaler Wyller ME-pasienters metodekritikk og krav om etikk i forskning som personsjikane og knallhard aktivisme. Wyller er den i Norge som har fått tildelt flest forskningskroner på ME-feltet, og er den som har hatt størst makt og innflytelse på feltet de siste 15 årene. Jeg sendte et tilsvar til Khrono der en rekke av Wyllers påstander blir dementert. Fra jeg trykket på Send-knappen til avslaget fra Khrono lå i innboksen gikk det tolv (12) minutter. Les mitt tilsvar her: Khrono sin sak om betent ME-forskning.
Stølen var raskt ute med støtte til Wyller og uttalte at han ville oppfordre Ytringsfrihetskommisjonen til å gi dette oppmerksomhet. Khrono: Bryter med normer for en åpen og kunnskapsbasert dialog.
Kierulf-utvalget
Stølen ønsket i tillegg «å få på plass ei undersøking som seier noko om i kor stor grad forskarar vert utsett for press, både frå samarbeidspartnarar og frå interessegrupperingar og andre.». Bakgrunnen var bl.a. ME-debatten.
«Stølen er oppteken av både press frå oppdragsgivarar og samarbeidspartnarar, og press frå enkeltpersonar eller grupper som ikkje er samde i den forskinga som vert offentleggjort.
— Me ser mellom anna at nokre kjem med mange krav om innsyn i dokument. Andre påstår at forskinga er prega av dårleg etikk, seier Stølen til Khrono: Vil undersøkja om forskarar vert utsette for press.
Kierulf-utvalget, som ble oppnevnt i juli 2021, fikk i oppdrag å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. I utredningen som ble lagt fram i mars 2022 står det at «Vitenskapen kan bare utvikles ved at noen orker og vil utfordre tenkemåter og antatte sannheter.». Les utredningen her: NOU 2022: 2. Ved overrekkelsen sa kunnskapsminister Ola Borten Moe at norsk offentlighet er en form for fagfellevurdering: «Kritikk er sunt. Meningsbrytning og krangling tar verden fremover.».
Les også Fafo-forskerne Anne Kielland og Arne B. Grønningsæter sin kronikk i Forskning.no: Kan Kierulf-utvalgets regler om ytringsvett gjøre ME-debatten nøktern og respektfull?
Styrke retten til innsyn
Ytringsfrihetskommisjonen, som la frem sin utredning i går, finner at det står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge. ME-debatten er ikke nevnt. Derimot foreslår kommisjonen flere endringer i lovverket for å styrke retten til innsyn:
«En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter ikke bare frihet til å ytre seg og til å motta ytringer, den krever også at folk har tilgang til informasjon. Innsyn og offentlighet er en sentral del av ytringsfriheten og en grunnleggende forutsetning for at den er reell. Informasjon er nødvendig for å få ny kunnskap, forstå en sak, utvikle meninger og begrunne synspunkter. Fra myndighetenes side kan det å holde tilbake informasjon være et middel for å skjule feil og maktmisbruk, hindre kritikk og beholde makten.» Les Ytringsfrihetskommisjonens utredning her: NOU 2022: 9.
Skrevet av
Nina E. Steinkopf
Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør
Nå; ME-pasient og skribent
MElivet 
Dette ble jeg glad av å lese.
LikerLiker
Etterlyser litt mer ydmykhet fra Stølen. Skjønner at Bruun Wyller er en ansatt under ham, og han vil vise handlekraft ovenfor de ansatte og at ledelsen tar deres bekymringer på alvor. Dette er et logisk handlemønster av en leder, som selvfølgelig er avhengig av at de under ham føler at han gjør en god jobb, for å beholde jobben.
Samtidig, når han bare automatisk går god for Bruun Wyllers subjektive fortolkning av en konflikt, er dette veldig problematisk. Spesielt med tanke på at Bruun Wyller har en forhistorie med å være veldig bombastisk og unyansert i hvordan han fremstiller kritikk, og at han ofte fremstiller legitim kritikk han ikke liker som «sjikane» og «trakassering». Når han snakker om kritikken han får som «trakassering», er det ingen anerkjennelse fra Bruun Wyller om at han opererer i et område med store faglige motsetninger, og at de som fremmer kritikk mot ham baserer seg på teoretiske perspektiver som er minst like tungt funderte som hans «sustained arousal».
Forøvrig er det paradoksalt å se hvor åpen Bruun Wyller er for pasientstemmene, så lenge de sier det han vil høre (Recovery Norge). Har sett foredragsslides fra han hvor han har direkte sitater fra RN medlemmer, som forteller tingene han liker å høre. Dette fremstilles som en slags in-vivo validering av teoriene hans. Når pasientstemmene sier det han vil høre er de altså en god kilde til informasjon og noe han trekker frem i offentlig kommunikasjon. Mens når pasientstemmene derimot forteller noe annet, eller baserer seg på teorier som ikke stemmer overens med hans egne, er det helt irrelevant, ifølge ham selv helt på grensen til det sjikanøse.
Interessant det der.
Enda et eksempel på at Bruun Wyller, i større grad enn noen annen på feltet, er styrt av confirmation bias. Du kan faktisk ikke si at pasientstemmene er en god kilde til informasjon så lenge pasientene sier A (noe som stemmer overens med teoriene hans), men ikke når de sier B (noe som ikke stemmer overens med teoriene hans).
Enten er pasientstemmer en relevant kilde til kunnskap, eller så er de ikke det. Det er fullstendig inkonsekvent, og ikke så lite hyklersk, å holde på sånn som Bruun Wyller gjør.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Ny sympati-artikkel for LP-forskere i Khrono – Life with ME by Sissel