I lys av norske helsemyndigheters støtte til den kontroversielle studien der 120 ME-pasienter skulle behandles med den pseudovitenskapelige metoden Lightning Process, er det på tide å spørre: Bidrar placebo-forskning til økt pseudovitenskap?

Placebo

Positive forventninger er håpet eller troen på at man vil bli hjulpet av en behandling.

«En placebo kan defineres som administrering av en uvirksom behandling sammen med en positiv psykososial kontekst som induserer positive forventninger om klinisk forbedring. Dermed er det avgjørende elementet i placebo den psykososiale konteksten rundt pasienten og terapien.» Benedetti, F., et al. (2016), Teaching neurons to respond to placebos. J Physiol, 594: 5647-5660. https://doi.org/10.1113/JP271322 (min oversettelse).

Les mer om placebo her: https://en.wikipedia.org/wiki/Placebo

Lightning Process

Er Lightning Process placebo? Lightning Process-instruktør Amanda Sully beskriver nøkkelkonseptet bak suksessen med metoden slik:

«For å forstå hvordan sinn og kropp henger dypt sammen, kan vi vurdere den mye undersøkte placeboeffekten. Placebo-effekten er et bemerkelsesverdig fenomen der mennesker som får ‘falske’, eller ‘placebo’, medisiner eller behandlinger opplever forbedringer i fysiologien sin som et resultat av deres forventning om positiv endring. Dette demonstrerer vår ekstraordinære evne til å utløse helbredelsessystemene vi alle har i oss, og Lightning Process bruker denne kraftige kroppsforbindelsen som en av komponentene for å skape positiv forandring.»

Bidrar placebo-forskning til økt pseudovitenskap?

Lightning Process-instruktører er av Helsedirektoratet og Forbrukertilsynet klassifisert som alternativbehandlere. En del tilhengere av alternativbehandling argumenterer med at selv om behandlingen bare var placebo, ville den fortsatt være nyttig fordi placeboeffekter er ekte og i økende grad støttet av solid vitenskap. Dette argumentet er veldig feil, men overbeviser likevel mange.

En artikkel av professor i fysiologi og nevrovitenskap Fabrizio Benedetti, ledende forsker innen feltet placebo, tar for seg akkurat dette problemet i en artikkel fra 2019:

Benedetti, F. (2019), The Dangerous Side of Placebo Research: Is Hard Science Boosting Pseudoscience? Clin. Pharmacol. Ther., 106: 1166-1168. https://doi.org/10.1002/cpt.1579

Jeg har fått tillatelse til å oversette en del av artikkelen til norsk:  

«Den farlige siden av placeboforskning: Bidrar naturvitenskapen til økt pseudovitenskap?»

I løpet av de siste årene har placebo-forskning brukt naturvitenskapen for å forstå både hjernemekanismer og flere kroppsfunksjoner, slik at placebo-effekten er blitt løftet opp til et troverdig og pålitelig vitenskapelig fenomen. For eksempel, en rekke biokjemiske reaksjonsveier, som endogene opioider og cannabinoider, og hjerneregioner, som prefrontal cortex, har vist seg å være involvert i placebo-analgesi (analgesi er smertefrihet, red.mrk.). På samme måte har dopamin og basalganglia-kretsene blitt funnet å formidle placebo-respons i Parkinsons sykdom. Selv om dette er fantastiske nyheter for vitenskapen, er det kanskje ikke tilfellet for samfunnet. Antallet ikke-medisinske organisasjoner og healere som er avhengige av denne vitenskapen, og som faktisk rettferdiggjør deres merkelige og bisarre metoder, har økt de siste årene. Hovedkravet er at enhver metode som øker pasientens forventninger, som representerer hovedformidleren for placeboeffekter, er akseptabel fordi den kan aktivere de samme biokjemiske banene og nevrale nettverk som har blitt gjort troverdig av vitenskapen …

Det avgjørende poenget her er at da vitenskapen begynte å undersøke placeboeffekter, bidro den ubevisst til et skifte i kvakksalvertenkning. Faktisk blir sjarlataner mer og mer oppmerksomme på at deres bisarre intervensjoner kan fungere gjennom en placeboeffekt. Faktisk, mens vitenskapen hittil har nektet for noe vitenskapelig grunnlag for ikke-konvensjonelle terapier, bekrefter nå den samme harde vitenskapen at placeboeffekten har et vitenskapelig grunnlag. Derfor er ikke kvakksalvere lenger interessert i å vise at deres pseudo-intervensjoner fungerer; snarere begrunner de bruken på grunnlag av muligheten for at disse bisarre intervensjonene kan indusere sterke placeboeffekter …

… Et første poeng som bør understrekes er at placebo ikke kurerer, men snarere kan de noen ganger forbedre livskvaliteten. Det er rikelig med forvirring på dette punktet, og dessverre hevder mange at de kan kurere praktisk talt alle sykdommer med placebo. Vitenskapen forteller oss at placebo kan redusere symptomer som smerte og muskelstivhet ved Parkinsons sykdom, men progresjonen av sykdommen påvirkes ikke; for eksempel ved Parkinsons sykdom fortsetter nevroner å degenerere selv om noen symptomer kan reduseres en kort stund.

Det andre punktet er relatert til det første. Sykdomstypen er avgjørende, og vi må få folk til å forstå at smerte er forskjellig fra kreft og at angst skiller seg fra smittsomme sykdommer. Den psykologiske komponenten av noen sykdommer kan faktisk moduleres av placebo, men placebo kan ikke stoppe kreftvekst, og kan heller ikke drepe lungebetennelsesbakterier.

Det tredje punktet er relatert til forskjellen mellom virkelige placeboeffekter og spontane remisjoner. Så langt har vitenskapen studert placebo-effekten innen en tidsperiode på timer / dager, og derved begrenset vår kunnskap til kortvarige effekter. Følgelig kan langvarige effekter ofte tilskrives spontane remisjoner.

I tillegg til disse tre viktige punktene, bør vi også få pasientene til å forstå at en diagnose er nødvendig før noen form for terapi blir gitt. En tilsynelatende triviell smerte kan skjule en fare; dermed må den aldri behandles med mindre en diagnose har blitt stilt, og den kan bare stilles av leger.

Videre skal vi ikke bare diskutere og vurdere de positive effektene av placebo og effekten de kan ha i kliniske studier og medisinsk praksis, men vi bør også rette mye av vår oppmerksomhet mot det negative motstykket, det vil si misbruk og mishandling utført av kvakksalvere, sjarlataner, sjamaner og ikke-medisinske organisasjoner. Derfor må vi informere hele samfunnet om at fordelene etter en ikke-konvensjonell helbredelsesprosedyre kan tilskrives en placeboeffekt i de fleste tilfeller. Sist, men ikke minst, må vi være mer ærlige når det gjelder den virkelige effekten av mange farmakologiske og ikke-farmakologiske behandlinger, og erkjenne at noen av dem er nyttige, mens andre ikke er det: Dette vil øke pasientenes tillit og tiltro til medisin ytterligere, noe jeg tror er kvakksalvernes beste fiender …

… Dessverre har kvakksalvere i dag enda et våpen på sin side, som paradoksalt sett er representert av de naturvitenskapelig støttede placebo-mekanismene. Dette nye “vitenskapelige kvakksalveriet” kan gjøre mye skade; og derfor må vi være veldig forsiktige og våkne for hvordan funnene fra vitenskapen utnyttes.

Studiet av biologien til disse sårbare aspektene av menneskeheten kan avdekke nye mekanismer for hvordan hjernen vår fungerer, men det kan også ha en dyp negativ innvirkning på samfunnet vårt. Vi kan ikke akseptere en verden der forventninger kan økes på hvilken som helst måte og av hvem som helst. Dette er et perspektiv som med sikkerhet ville vært bekymringsfullt og farlig. Jeg tror at noen refleksjoner er nødvendige for å unngå en regresjon av medisin til tidligere tider, der kvakksalveri og sjamanisme var dominerende. Dessverre gir vitenskapens nye kunnskap om placebo nå et tilbakeslag. Det vi trenger å gjøre er å stoppe opp og reflektere over hva vi gjør og hvordan vi ønsker å komme videre. Et viktig spørsmål å svare på er, øker placebo-forskning pseudovitenskap?»

Prof. Benedettis uttalelser er nyttige for å tilbakevise myter om at homeopati, paranormal helbredelse, soneterapi, akupunktur, kiropraktikk, neurolingvistikk etc. er legitime og nyttige behandlingsmetoder, selv om de ikke er annet enn placebo. Å bruke placebo-terapier i behandling er ikke til pasientens beste og dette bør våre helsemyndigheter være bevisste på.

Lightning Process-studien

Lightning Process-studiens hypotese var at man kunne bli frisk fra ME ved å endre sinnstilstand. I søknad om etisk godkjenning beskrives metoden slik:

«Konseptet «å tro» noe eller det som kalles overbevisninger og personlige sannheter blir forklart, sammen med betydningen av forventninger. Deltakerne skal få en økt bevissthet mellom det de tror er sant basert på erfaringer eller liknende kilder og det som er målbart og dokumentert.

Det undervises i fenomenene placebo og nocebo for å demonstrere mulige konsekvenser av deltakernes «overbevisninger» og konsekvensene av dette i forhold til tanker, følelser og kroppslig stressaktivering med påfølgende fysiologisk endring, samt atferd. Det gis en introduksjon til hvordan erfaringer ubevisst og automatisk påvirker forventninger, som kan gi både negative tanker, følelser, kroppslige responser og fysiologiske endringer.

Deltakerne får opplæring i en metode for emosjonsregulering der de lærer å endre sinnstilstand, som igjen endrer fysiologien. Metoden består av å stoppe opp når de oppdager negative tanker, følelser eller stressaktivering og deretter velge hvilke tanker og følelser de selv ønsker å oppleve. Dette gjøres gjennom kroppslige bevegelser, styrt indre dialog og visualisering.»

LP-organisasjonen Recovery Norge skulle bidratt med «brukermedvirkning» i prosjektet og skulle jfr. søknad om etisk godkjenning «konsultert om prosedyrer i gjennomføringen av studien». Det er uvisst hvordan RN planla å sikre at LP-studien skulle placebo-kontrolleres.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå: ME-syk og skribent