Kjære MEd-kjempere,

Underskriftskampanjen som krever at ledelsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME må gå, er nå avsluttet. Svimlende 7265 underskrifter er sendt i posten til Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg vil takke hver og en av dere som har signert kampanjen. Takk for all støtte, både nasjonalt og internasjonalt.  Og tusen hjertelig takk til alle som har hjulpet med å spre informasjon om kampanjen, korrektur av tekster, informasjon, inspirasjon og gode innspill.

Jeg er veldig stolt av det vi har fått til, at vi har stått samlet, og for de saklige diskusjonene i kjølvannet av kampanjen.  Dette har vi klart til tross for sykdom, til tross for uvitenhet og skadelig behandling i helsevesenet, til tross for angrep fra de som kjemper for å beholde sine posisjoner og til tross for kommersielle aktørers grove forsøk på å utnytte situasjonen.  Jeg vil spesielt takke mannen min, Jarle Henriksen, for støtte, tålmodighet, forståelse og hjelp i disse månedene jeg har prioritert å bruke energien på arbeidet med kampanjen. Tusen hjertelig takk!

Kampanjen og underskriftene er sendt i papirform; 405 sider, sammen med dokumentet «Pasientenes kamp mot skadelig behandling» og et kort følgebrev. Underskriftene er gradert som «Fortrolig» og skal ikke gjøres tilgjengelig for andre enn helseministeren. Dette har jeg gjort fordi det er nødvendig å beskytte pasienter, pårørende og helsepersonell som frykter negative konsekvenser dersom det blir kjent at de har uttrykt mistillit til kompetansetjenestens ledelse.

2.4 kg

Nå må vi vente på departementets avgjørelse i saken. Jeg kommer tilbake med mer informasjon så snart jeg kan.

Til slutt vil jeg minne om Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1 Pasientens eller brukerens rett til medvirkning:

«Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder.»

Vi skal ikke lenger være bortgjemt.

Stolt og takknemlig hilsen

Nina E. Steinkopf