Det er bred enighet at Kompetansetjenesten har gjort mer skade enn gavn. Nå skal Kompetansetjenesten medvirke i prosessen med å utrede sin egen framtidige organisering – til stor fortvilelse for pasientene.
I februar 2026 ble Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF bedt om å gjøre en grundig og uavhengig vurdering av Kompetansetjenestens habilitet i forbindelse med prosessen rundt ny organisering av kompetanse på ME.
Det ble vist til ifølge sentrale bestemmelser i forvaltningsloven kapittel II vil Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME kunne anses som inhabile i prosessen med ny organisering av kompetanse på ME. Deltakelse i denne prosessen vil innebære at Kompetansetjenesten gis anledning til å påvirke sin egen fremtidige rolle. Inhabil part kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller delta i vurderingen av den.
Les hele henvendelsen her: Er Kompetansetjenesten for CFS/ME inhabil?
Helse- og omsorgsdepartementet svarte at de ikke har noen synspunkter på dette siden de ikke har noen arbeidsgiverrolle for ansatte ved Kompetansetjenesten. De skriver:
«… forvaltningslovens habilitetsregler retter seg mot personer og ikke virksomheter, og det kun er i helt spesielle tilfeller at en virksomhet anses som inhabile. Vi vil også peke på at det ikke er uvanlig at virksomheter som blir berørt av eventuelle endringer, også blir involvert og hørt i de forutgående utredningene.»
Les hele svaret her.
Helse Sør-Øst mener at habilitetsreglene ikke kommer til anvendelse på virksomhetsnivå i denne situasjonen.
«Situasjonen kan sammenlignes med arbeidstakeres rett til medvirkning ved omorganisering. Selv om arbeidstakere er direkte berørt og har klare interesser i utfallet, anses de ikke inhabile av den grunn. Tvert imot er deres involvering en forutsetning for forsvarlig saksbehandling. På samme måte må kompetansetjenestens deltakelse forstås som medvirkning fra en berørt faglig aktør, ikke som utøvelse av beslutningsmyndighet. Habilitetsreglene skal sikre upartiske beslutninger – ikke hindre berørte parter i å bli hørt.»
De skriver videre:
«I prosessen med omorganisering/avvikling av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME medvirker kompetansetjenesten ved å delta (involveres og høres) i en utrednings- /innspillsprosess. Kompetansetjenesten har ikke en premissgivende rolle og skal ikke selv fatte vedtak om egen fremtid eller ha formell beslutningsmyndighet.
Medvirkning fra berørte tjenester er vanlig praksis og dette er dermed ikke en klassisk habilitetssituasjon etter loven. Habilitetsreglene er ikke ment å hindre faglig medvirkning ved å utelukke fagmiljøer fra prosesser som angår dem selv og svekke beslutningsgrunnlaget.
Tvert imot skal berørte fagmiljøer ofte bidra med kunnskap, også selv om de har interesser i utfallet. Det er derfor vanlig (og ikke i strid med habilitetsreglene) at berørte virksomheter blir involvert i utredninger.»
Les hele svaret her.
Kompetansetjenesten har allerede deltatt i utarbeidelsen av de nye retningslinjene som skal danne grunnlag for det nye mandatet for Kompetansetjenestens framtidige organisering. Helsedirektoratet valgt å forstå ME som utmattelse i et biopsykososialt perspektiv. Retningslinjen skiller ikke mellom anbefalinger for pasienter med langvarig utmattelse og pasienter med ME. Dette er helt i tråd med Kompetansetjenestens tilnærming.
De fleste privatpersonene som har sendt innspill til høringen krever en egen retningslinje kun for ME G93.3.
Dessverre har Norges ME-forening åpnet opp for å godta en felles retningslinje. Les mer her: Når strategien blir en del av problemet.
Foreningen ME-foreldrene krever at utkastet «trekkes tilbake, og at det må utarbeides to separate retningslinjer: En for ME (PAIS) med PEM og en for generell utmattelse.».
ME-foreldrene har også vært i dialog med Helse Sør-Øst og fått opplyst at vurderingen av kompetansetjenesten er utsatt til retningslinjen foreligger i endelig form:
«Når arbeidet starter opp, ønsker vi å invitere brukerorganisasjonene til å delta fra en tidlig fase. Målet vårt er en ryddig og forutsigbar prosess med god dialog underveis, og der ingen enkeltaktører får en premissgivende rolle.».
Ifølge Helsedirektoratet er retningslinjen forventet ferdigbehandlet 10. august 2026.
.
Skrevet av
Nina E. Steinkopf
Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør
Nå: ME-syk og skribent
MElivet 