I anledning verdensdagen for psykisk helse den 9. oktober 2017 arrangerer Oslo Universitetssykehus fagseminaret «Somatoforme lidelser – en kunnskapsoppdatering for klinikere».

Tema er bl.a. hypokondri og ME. ME er hovedtema under betegnelsen Medisinsk Uforklarlige Plager og Symptomer, MUPS.

MUPS er en uformell samlebetegnelse og en dysfunksjonell medisinsk teori.

ME er ikke MUPS

ME er hverken uforklart eller uforklarlig. ME er en beskrevet distinkt klinisk entitet som har vært registrert som en nevrologisk sykdom (G93.3) siden 1969.

I henhold til WHOs internasjonale klassifikasjonssystem, er det ikke tillatt å klassifisere en sykdom i mer enn én kategori. Norske helsemyndigheter har sluttet seg til klassifikasjonssystemet, noe som juridisk binder norske leger og helsemyndigheter til å følge dette systemet. Systemet tillater ikke at leger etter eget forgodtbefinnende klassifiserer tilstanden som en psykiske lidelse så fremt sykdomskriteriene for ME er tilfredsstilt.

Les mer her: Begrunnelser for at ME ikke hører hjemme i kategorien MUPS.

Canada-kriteriene, som gjelder her i Norge, krever bl.a. at psykiske plager utelukkes før diagnosen kan stilles.

Det kan ikke være i noens interesse at helsepersonell klassifiserer sykdommer etter sin egen personlige oppfatning. En slik praksis kan føre til feil i utredning, diagnostikk og behandling. I tillegg vil det føre til uriktige opplysninger i medisinske registre, skape et skjevt bilde av prevalens og gjør det vanskelige å tolke resultater av forskning.

Vranglære

Ved fagseminaret på OUS formidles vranglære av psykiatere og andre som ikke ser forskjell på depresjon og ME.

ME-pasientene er en pasientgruppe som legene, i mangel på kunnskap, har overlatt til psykiatrien. Psykiatrien har en sykdomsforståelse og årsaksforklaring som pasientene ikke kjenner seg igjen i, og hvis foreskrevne behandling med gradert trening og kognitiv terapi gjør pasientene sykere.

ME-pasienter forsøkes plassert i samme gruppe som simulanter og somatisører av en gruppe leger og psykologer med holdninger som er basert på mistro til pasientens uttrykte smerter og opplevelse av sykdommen. Myter blir spredd av psykiatere som fokuserer på pasientens adferd, som tolker deres fortvilelse over sykdommen som et uttrykk for «vondt i livet» og bruker pasientenes frustrasjon over å ikke få hjelp som et bevis for at sykdommen sitter i hodet, og ikke i blodet.

Les mer om «Legers praktiske kunnskaper om Medisinsk Uforklarte Plager og Sykdommer (MUPS)» av Erik Fossan Rasmussen.

Kunnskapsbasert viten

OUS som arrangør bør fremstå som en seriøs institusjon og formidle oppdatert, kunnskapsbasert medisinsk viten.

Forestillingen om at ME-pasienter er syke fordi de tror de er syke er tilbakevist.

I 2015 utgav Institute of Medicine en rapport som er utarbeidet av 15 tungvektere innen forskning. De har gjennomgått mer enn 9000 fagfellevurderte forskningsrapporter og slår fast følgende:

«Årsaken til ME/CFS er ukjent, men symptomer kan utløses av en infeksjon eller andre prodromale hendelser som immunisering, bedøvelsesmidler, fysiske traumer, eksponering for miljøgifter, kjemikalier og tungmetaller og, sjelden, blodoverføringer.»

PACE-studien som tilsynelatende bekreftet at kognitiv adferdsterapi hadde god effekt er blitt grundig plukket fra hverandre.

I Norge forskes det på ME-pasienter med B-celledeplesjon og ergospirometri. Flere forskere verden over har funnet tegn på betennelse i hjernen hos ME-pasienter, det er funnet at ME-pasienter har et løpsk immunforsvar , i tillegg til endret tarmflora og forstyrrelser i metabolismen. I USA er kognitiv terapi og gradert trening fjernet som anbefalt behandling og store summer er bevilget til biomedisinsk forskning.

Frem til en kur foreligger er det et prekært behov for adekvat opplæring av profesjonelle helsearbeidere slik at ME-pasienter kan bli behandlet på en god måte. Den psykiatriseringen som har pågått de siste 20 årene har medført stor skade på en allerede svært belastet pasientgruppe, og må opphøre.

OUS bør kvalitetssikre innholdet i fagseminaret, og deltakerne oppfordres til å stille kritiske spørsmål til det som blir formidlet.

Nina E. Steinkopf

Denne kronikken ble publisert i Dagens Medisin 04.10.2017.