Det virker som enkelte forskningsmiljøer soser rundt helt uten at noen kontrollerer hva de faktisk holder på med. Det de leverer er ikke nyttig hverken for pasienter,  behandlere eller helsemyndighetene. De som drar nytte av dette er forskerne selv, som bygger sine egne og sine meningsfellers prestisje, og forsikringsselskapene som finansierer dem.

Jeg har tidligere skrevet om elendig kvalitet på ME-forskning; hvordan forskningen blir misbrukt og hvordan studier av elendig kvalitet fører til stigma og skadelig behandling.

Nylig ble resultatene av en dansk studie publisert. Forskerne hadde målt kortisol og selv-oppfattet stress hos ungdom med noe forskerne kaller «multisystem funksjonelle somatiske lidelser», FSS. Jeg har sett nærmere på studien og funnet mye som tyder på at den tilhører samme kategori.  

Studien er del av et større prosjekt. Ifølge studieprotokollen fra 2016 skulle 120 ungdom med psykosomatiske lidelser behandles med aksept- og forpliktelsesterapi. Forskerne skulle måle effekt av behandlingen ved hjelp av spørreskjema (hovedutfallsmål) og objektive tester (endring i kortisol, hjerterytme, biomarkører for inflammatorisk og oksidativt stress og nivå av fysisk aktivitet) som sekundære utfallsmål ved inklusjon og ved 12 måneder.

Hverken mulighetsstudien (2020) eller hovedstudien (2021) nevner resultatene av de objektive testene. La oss se på hovedstudien først.

Hovedstudien

Hovedstudien pågikk fra 2015 til 2019 og resultatene ble publisert i 2021.

Studien hadde 91 deltakere; ungdom mellom 15 og 19 år. 47 deltakere fikk standard behandling (EUC); en og en halv time psykiatrisk konsultasjon med en lege, inkludert psykoedukasjon angående FSS og generelle råd om søvn, spisevaner, fysiske og sosiale aktiviteter og om engasjement i positive aktiviteter.

44 deltakere ble behandlet med 30 timer aksept- og forpliktelsesterapi (AHEAD).

Sammenlignet med standard behandling hadde terapien ingen ekstra fordel med hensyn til forbedring av fysisk helse.

Forskerne hevder likevel at terapien resulterte i klinisk relevant forbedring og at resultatene «underbygger viktigheten av et organisert og systematisk behandlingstilbud for de hardest rammede ungdommene.». (min oversettelse)

Misvisende grafer

Resultatene av endringene er illustrert med grafer. Grafene er avkortet.

Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan det gi inntrykk av endringer som ser mye større ut enn realiteten.

Grafene i artikkelens figur 2 gir inntrykk av store endringer der det kun er klinisk beskjedne effekter.

Eksempel: Grafen til venstre, som viser samlet poengsum for fysisk helse, SF-36, er presentert i en avkortet y-akse fra 25 til 50. I figuren til høyre er resultatene lagt inn i hele skalaen; fra 1-100.

De beskjedne endringene kan like gjerne skyldes Hawthorne-effekten, «en feilkilde i forskning: det at det å bli undersøkt i seg selv frembringer en endring.».

Resultatene av de objektive målingene er ikke nevnt.

Godkjent forsinkelse?

Jeg kontaktet en av forskerne; Karen H. Kallesøe og spurte etter resultatene av de objektive målepunktene. Hun svarte at de har nylig publisert resultatene av kortisolmålingene og at resten av resultatene fremdeles blir analysert.

Studien pågikk mellom 2015 og 2019. Alle resultatene av spørreskjemaene; de subjektive resultatene, er ferdig analysert og publisert.

Kallesøe forteller at de forventer å publisere de andre objektive resultatene i løpet av året eller neste år. Årsaken til forsinkelsen er manglende kontrollgruppedata og manglende finansiering av analysene. Hun bekrefter at «ja – forsinkelsen er godkjent av den etiske komiteen da dette var sekundære målepunkter med den psykologiske intervensjonen som de primære.».

Da jeg søkte innsyn i denne godkjenningen hos den etiske komiteen svarte de at det ikke er et dokument de er i besittelse av, «da komitéen ikke behandler sådanne ansøgninger.».

Kortisol

Men; resultatene av kortisolmålingen ble altså publisert i februar 2024. Det vil si; ikke helt.

Ifølge protokollen skulle kortisol måles før og etter terapien; ved baseline og ved 12 måneder. I stedet for å sammenligne resultatene før og etter terapien har forskerne sammenlignet kortisol-nivået hos deltakerne før terapien med data fra en generell barnekohort-studie; Copenhagen Child Cohort 2000.

Forskerne fant at kortisol ikke var signifikant forskjellig mellom ulike primære symptompresentasjoner, og var ikke signifikant assosiert med selvopplevd stress hos deltakerne i hovedstudien.

Likevel mener de at resultatene kan tyde på at deltakerne «faktisk opplevde generelt høyere subjektive stressnivåer enn de man ser i den generelle befolkningen; et funn som også gir støtte for involvering av stress ved FSS». (min oversettelse)

Men; forskerne har ikke svart på sine egne spørsmål og vi får altså ikke vite hvordan terapien faktisk påvirket kortisolnivået.

Hvorfor er dette viktig?

Penger

De fleste dansker har privat helseforsikring. Danske forsikringsselskap kan avslå erstatningskrav som gjelder psykiske og psykosomatiske lidelser. Erstatning og uføretrygd utløses heller ikke før helsesituasjonen er avklart, og så lenge det finnes behandlingsmuligheter, regnes helsen ikke som avklart. Med en psykosomatisk diagnose kan det være svært vanskelig å få økonomisk hjelp.

En av forskerne som utviklet studieprotokollen er psykiater Per Fink. Han er leder for Forskningsenheden for Funktionelle lidelser og Psykosomatik ved Aarhus Universitetshospital. Han har forsket på funksjonelle lidelser i en mannsalder. Funksjonelle lidelser er det samme som psykosomatiske lidelser. Forsikringsselskapene TrygFonden og LundbeckFonden har finansiert Finks forskning med mange millioner.

Les mer om Per Fink her: ME, forsikringsbransjen og psykiatrien

Trygfonden og Lundbeckfonden har også finansiert dette forskningsprosjektet.

I dette prosjektet omfatter begrepet «funksjonelle lidelser», (FSS) også fibromyalgi (som er en kronisk, revmatisk tilstand) og kronisk utmattelsessyndrom, CFS (også kalt Myalgisk Encefalopati, ME som er en kronisk, multisystemisk sykdom klassifisert under nevrologi).

Ved å hevde at stress er en sykdomsfaktor selv om de ikke fant det, styrker forskerne oppfatningen av psykosomatikk som årsak. Da kan forsikringsselskapene henvise til disse forskningsartiklene når de avviser krav om erstatning.

Les også: Upubliserte forskningsresultater skader oss.

Fink var en av forfatterne av studieprotokollen fra 2016. Han er ikke medforfatter i de følgende artiklene; (mulighetsstudien fra 2020, hovedstudien fra 2021 eller kortisolstudien fra 2024). Merkelig nok er norske prof. Vegard B. B. Wyller oppført som forfatter av kortisol-studien. Wyllers studie fra 2010 er referanselistens nr. 23.  

Wyller er kjent for sin hypotese at ME er en opphengt stressrespons. Han blir ofte fremstilt som ME-ekspert selv om han ikke forsker på ME. Han er den som har mottatt mesteparten av norske forskningsmidler på feltet. Wyller har samarbeidet med prosjektleder Charlotte U. Rask før. Ved å føre opp Wyller som forfatter og å sitere hans forskning bidrar hun til å øke hans prestisje og innflytelse.

I 2022 var Rask første opponent da Wyllers elev Tarjei Tørre Asprusten disputerte for sin doktoravhandling. Wyller var hovedveileder. Avhandlingen sår tvil om ME og underslår at, PEM, kardinalsymptomet ved ME er objektivt målbart. Rask, Fink, Asprusten og Wyller er alle medlemmer i det famøse Oslo-konsortiet som klorer seg fast til utdaterte hypoteser, elendig forskning og skadelige behandlingsmetoder.

Vi ME-pasienter må fortsatt kjempe mot feil oppfatninger av sykdommen, skadelig behandling og anklager om sjikane og aktivisme når vi kritiserer forskningen deres. Samtidig kan forsikringsselskapene øke sin profitt.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-pasient og skribent

Les også; Psykologisk: Økonomiske interesser, stereotypier og konflikter i ME-forskningen

Referanser:

2016: Kallesøe KH, Schröder A, Wicksell RK, Fink P, Ørnbøl E, Rask CU. Comparing group-based acceptance and commitment therapy (ACT) with enhanced usual care for adolescents with functional somatic syndromes: a study protocol for a randomised trial. BMJ Open. 2016 Sep 15;6(9):e012743. doi: 10.1136/bmjopen-2016-012743. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27633643/

2020: Kallesøe, K. H. , der Schrö, A. , Wicksell, R. K. , Preuss, T. , Jensen, J. S. , & Rask, C. U. (2020). Feasibility of group‐based acceptance and commitment therapy for adolescents (AHEAD) with severe functional somatic syndromes: A pilot study. In review. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7507241/  

2021: Kallesøe KH, Schröder A, Jensen JS, Wicksell RK, Rask CU. Group-based Acceptance and Commitment Therapy (AHEAD) for adolescents with multiple functional somatic syndromes: A randomised trial. JCPP Adv. 2021 Dec 8;1(4):e12047. doi: 10.1002/jcv2.12047. https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jcv2.12047

2024: Nyengaard, R., Kallesøe, K.H., Rimvall, M.K. et al. Hair cortisol and self-perceived stress in adolescents with multi-system functional somatic disorders. BMC Psychiatry 24, 101 (2024). https://doi.org/10.1186/s12888-024-05518-4