Forskere oppfordres til å være nøye med valg av ord om mennesker i en sårbar situasjon. Ingen skal føle skyld for sin sykdom.
Kommentator i Aftenposten Therese Sollien bad nylig folk holde opp med snakket om «kampen mot kreften»: «Å gi uttrykk for at noen taper og noen vinner kampen mot kreft, innebærer en forestilling om at pasienten er flink eller mindre flink til å ha kreft. Flink eller mindre flink til å stå imot og holde motet oppe.».
I juni 2023 fikk et forskerteam ved fakultet for Helsevitenskap ved OsloMet 1. premie for årets originalartikkel for en studie på unge kvinner i bedring etter alvorlig ME/CFS.
Jeg er helt sikker på at både Sanitetskvinnene som har støttet studien, fakultetet og forskerne har hatt de beste intensjoner. 13 unge kvinner som er blitt friske eller bedre av ME ble intervjuet. Forskerne har satt historiene deres inn i et filosofisk rammeverk og «forståelse av den levde kroppen som den grunnleggende kilden til alle våre erfaringer og oppfatninger.». Hensikten var å utforske og forstå deres opplevelse av bedring.
Forskningsartikkelen gjengir to intervjuer:
«Cornelia» var syk i 10 år. Hun forsøkte alternativbehandling, men fortsatte å bli verre. Deretter gikk hun i gruppeterapi fire dager i uken i tre år. Så ble hun plutselig bedre. Cornelia fikk en forståelse av hva kroppen hennes tåler og hvordan leve med sykdommen.
«Hedda» (27) fikk ME-diagnosen da hun var 12. Hun var svært alvorlig syk, men fikk plutselig behov for å bevege kroppen. Like etter ble hun behandlet med den samme alternativmetoden. Hun forteller om opp- og nedturer og er fortsatt i bedring.
Forskerne mener studien er et viktig bidrag til å forstå hvor krevende det er å komme seg etter ME. De konkluderer at «Å komme seg etter ME/CFS fremstår som en mellommenneskelig, kontekstuell, skjør og ikke-lineær hjemkomst, basert på en gradvis økende kroppsbasert selverkjennelse. Avgjørende for slik bedring er et individs evne til å nå en tilstand der velvære dominerer over sykdom. Tilfriskning ser ut til å være en stigende prosess, en der sykdom sakte forsvinner i bakgrunnen når den helbredende pasienten går videre og ser fremover mot en sunnere morgendag.» … (min oversettelse).
Tilfriskningsprosessen blir altså tillagt «individets evne». Dette er uheldig. Slike ord gir inntrykk av at ME er en sykdom man kan bli frisk av hvis man bare har evner og er flink nok.
ME er en alvorlig kompleks, kronisk medisinsk tilstand som påvirker de fleste organsystemer. Det finnes anslagsvis mellom 10 og 20.000 ME-pasienter i Norge. De fleste har allerede forsøkt alle tenkelige og utenkelige metoder i desperat forsøk på å bli friske. Forskerne ville garantert hatt nytte av å høre historiene til de tusenvis som er blitt sykere pga. de samme metodene. Deres innsats og evne til å beholde håpet er minst like heltemodig.
Det finnes, som forskerne selv skriver, ingen kur for ME. De konkluderer likevel med at nye rutiner for søvn, hvile og måltider fremstår som selve essensen av tilfriskningsprosessen ved ME/CFS. Det finnes ikke grunnlag i klinisk forskning for en slik påstand.
Det er selvfølgelig gledelig med de som blir friske eller bedre av ME. Historiene til disse 13 kan likevel ikke overføres til resten av pasientgruppen. For alt vi vet kan det være at de 13 er blant de 5% som blir spontant friske.
ME-rammedes muligheter til å påvirke forløpet av sykdommen er begrenset. Dette er det viktig at også pasientene vet. Det kan gi trygghet for at de selv ikke har sviktet eller tapt dersom behandlingen ikke virker eller sykdommen forverrer seg.
Å bli syk, å bli frisk fra – eller å miste livet på grunn av sykdom handler sjelden om evner eller vilje. Metaforer om personlighet og evner i omtale av sykdom kan ha negativ innflytelse på hvordan helsepersonell tenker om både sykdommen og pasientene. Det kan føre til holdninger om at tilfriskning er betinget av om pasienten er flink eller mindre flink.
Jeg vil oppfordre forskere til å være nøye med valg av ord om mennesker i en sårbar situasjon. Ingen skal føle skyld for sin sykdom.»
Skrevet av
Nina E. Steinkopf
Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør
Nå: ME-syk og skribent
Bra artikkel! Jeg er nok ikke en flink NOK pasient som sitter i gjørma år etter år…snakk om lite initiativ 🫣 God sommer! Hilsen Lill-Beate Lauritzen
LikerLikt av 1 person
Det kommer ikke som en bombe på de fleste at fokus på riktig kosthold, god søvnhygiene og egenpleie uten å gå utover sine ulike fysiske og mentale forutsetninger vil føre til bedring for både friske og syke – uavhengig av hvilken diagnose man har.
Takk for enda en grundig og god tekst, Nina. Du gjør det lettere å leve med ME<3
LikerLikt av 1 person
Tilbaketråkk: Elendig kvalitet på ME-forskning | MElivet
Himmel, ingen trenger vel å føle skyld om de ikke blir frisk?
Men de ME-syke kan jo åpenbart påvirke sin sykdom negativt med sine handlinger: Overaktivitet = Krasj! Tilsvarende kan jo de da selvsagt påvirke sin tilstand *positivt* med motsatt handlingsmønster: Ativitetstilpasning, hvile etc.
Følgelig kan altså ME-syke selv påvirke sin sykdom, både negativt og positivt. De som blir friske lærer seg mønsterne og påvirker sin kropp mer positivt enn negativt.
Men dette er selvsagt en vanskelig balansegang og tar tid å etablere. Ingen skal føle skyld på veien. Det tror jeg heller ingen gjør.
LikerLiker