Et forskningsprosjekt fikk nylig tildelt 25 millioner kroner. I prosjektbeskrivelsen blir forskningsresultater fremstilt på misvisende grafer og presentert som gunstige og bemerkelsesverdige selv om de er negative og uten signifikans. Prosjektets hypotese er tilbakevist av forskerne selv.

Det ble stor oppstandelse i 2020 da Aftenposten hadde misbrukt statistikk i en sak om sykefravær. Grafene var avkortet. Avkorter man den loddrette y-aksen i en graf i for stor grad, kan resultatet bli en økning eller nedgang som ser mye brattere ut enn realiteten.

Kort kurs i hvordan man lyver med grafikk grafikk, skrev Sven Egil Omdal på Facebook. Journalisten dekket også saken: Trine Eilertsen beklager misbruk av statistikk i A-magasinet.

Året etter ble det publisert en forskningsartikkel fra en norsk studie der deltakerne var blitt behandlet med kognitiv adferdsterapi.

Avkortede grafer

Forskerne hadde gjort det samme grepet: avkortet grafene slik at resultatene så mye bedre ut enn realiteten.

De konkluderer med at kognitiv adferdsterapi forbedrer fysisk funksjon og utmattelse ved mild til moderat kronisk utmattelse.

Resultatene av endringer i fysisk funksjon og utmattelse er illustrert med grafen SF-36 Physical Function Subscale. Skalaen går fra 0-100.

Grafen er avkortet og gir dermed inntrykk av store endringer der det kun er klinisk marginale effekter.

Figur 2 i artikkelen: «Primært utfall, fysisk funksjon SF-36 opp til 52 uker» viser resultatene i en avkortet Y-akse fra 40 til 80:

Figuren under viser de samme resultatene lagt inn i hele SF-36 skalaen fra 0-100:

Det samme gjelder grafen i figur 3. Chalder Fatigue Scale går fra  1 – 33.

Figur 3 i artikkelen “Sekundært utfall, utmattelse (CFQ) opp til 52 uker” viser resultatene i en avkortet Y-akse fra 14 – 28:

Figuren under viser de samme resultatene lagt inn i hele skalaen fra 1-33.

Grafene over viser subjektivt målte endringer, dvs. personlig forståelse og vurdering, heller enn objektivt målte data. De marginale endringene som grafene med hele Y-akser viser kan derfor like gjerne gjenspeile tilfeldigheter eller Hawthorne-effekt.

25 millioner kroner

Interregionalt AD-møte vedtok nylig å tildele 25 millioner til kroner til prosjektet «Rehabilitation from Persistent Fatigue (REHAB-FATIGUE): A Multi-Centre Transdiagnostic Randomized Clinical Trial». Les prosjektbeskrivelsen her. Tildelingen gikk via KLINBEFORSK; et program som utlyser forskningsmidler for behandlingsforskning innenfor alle fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Det hevdes i prosjektbeskrivelsen at:

«Hjernens «fixed priors» [dypt forankrede, vedvarende eller fastlåste forventninger og oppfatninger, red.mrk.] kan imidlertid endres gjennom ubevisste læringsprosesser, noe som gir en forklaring på studier som viser at kognitive atferdsmessige behandlingsmetoder betydelig demper symptomer og funksjonshemming ved postinfeksiøse utmattelsestilstander (som lang COVID), utmattelse etter kreft, utmattelse ved inflammatorisk tarmsykdom og ME/CFS.» (min oversettelse)

For å dokumentere påstanden refereres det til studien over – med de avkortede grafene; Gotaas ME, et al. Front Psychiatry 2021;12:580924.

Men dette er ikke den eneste.

MINIRICO og SIPCOV

Det samme grepet er gjort i prosjektbeskrivelsens presentasjon av resultatene av MINIRICO og SIPCOV-studiene – som også brukes som argument i søknaden.

Det hevdes at «En nylig avsluttet randomisert klinisk studie (MINIRICO) av en kort kognitiv atferdsintervensjon (mind-body reprogramming therapy, MBRT) kontra behandling som vanlig ved langvarig COVID viste en gunstig effekt på fysisk funksjon samt andre mål på symptomer og kapasitet. På samme måte viste en annen studie (SIPCOV) med en lignende kort kognitiv atferdsintervensjon ved langvarig COVID bemerkelsesverdig like gunstige effekter med vedvarende effekt over tid.».

Y-aksen er avkortet i begge grafene som skal illustrere resultatene.

MINIRICO-studien: Grafen viser resultatet i en avkortet Y-akse fra 55 – 90:

      

Grafen under viser de samme resultatene i full skala fra 0 – 100:

  

SIPCOV-studien: Grafen viser resultatet i en avkortet Y-akse fra 55 – 90:

 

Grafen under viser de samme resultatene i full skala fra 0 – 100:

Resultatene fremstilles dermed som dramatisk mye bedre enn realiteten.

Negative resultater i tidligere studier

Både MINIRICO og SIPCOV hadde negative resultater.

Grensen for klinisk betydningsfull endring for de respektive SF-36 er 10 poeng i henhold til forskerne selv. Begge studiene fikk 9.x i forskjell mellom gruppene. Det vil si at resultatene av SF-36 er under grensen for klinisk betydningsfull endring.

De objektive målingene i MINIRICO viser ingen forskjell overhodet mellom gruppene.

Dette presenteres i prosjektbeskrivelsen som «favourable» og «remarkable» – en bemerkelsesverdig påstand i lys av de faktiske resultatene. MINIRICO-studien er ikke engang publisert.

Tilbakevist hypotese

Prosjektets hypotese er at en vedvarende opphengt stressrespons fører til langvarig utmattelse. Hypotesen er den samme som prosjektleder, Vegard B. B. Wyller sin ophengt stressrespons-teori fra 2009 – og som nylig ble tilbakevist.

Wyller m.fl. har forsket på «Sammenhengen mellom kortisolnivåer i håret, Epstein-Barr-virusinfeksjoner og kronisk tretthet hos ungdom». Rapporten ble publisert 2. mars 2026.

De fant at høyere stressnivå (målt med cortisol) ikke har noen sammenheng med risikoen for å få kronisk utmattelse. De antok at

1) høyt nivå av cortisol/stress før smitte ville gi høyere risiko for kronisk utmattelse etter infeksjon, og at 2) de med kronisk utmattelse hadde lavere cortisol-nivå enn de uten.

For 1) fant de ingen sammenheng. For 2) fant de like nivåer mellom friske og de med kronisk utmattelse.

Forskerne diskuterer:

«Lavere kortisol i håret og redusert parasympatisk respons kan gjenspeile en tilstand av kronisk stress, slik det postuleres av teorien om «opphengt stressrespons» om kronisk utmattelse ([Wyller et al., Citation 2009]).

I motsetning til denne teorien tyder imidlertid funnene våre på at symptomatisk utmattelse går forut for disse fysiologiske endringene, snarere enn at det er et direkte resultat av dem.

Dermed indikerer dataene våre at utviklingen av utmattelse og tilhørende symptomer kan føre til påfølgende vedvarende opphengt stressrespons, i stedet for at vedvarende opphengt stressrespons er den primære årsaken til utmattelse (slik modellen for vedvarende opphengt stressrespons og noen biopsykososiale beretninger foreslår).» (min oversettelse)

Artikkelen sier ikke noe om hvorfor prøvene – som ble samlet inn i 2015 – ikke er blitt analysert og publisert tidligere.

Les mer her: Har Wyller tilbakevist sin egen stress-teori?

Et enormt beløp

Det teoretiske grunnlaget for prosjektet som har fått 25 millioner kroner for å forske på Mind-Body Reprosessing Therapy ved kronisk utmattelse er derfor betydelig svekket.

Det kan se ut til at vedtaket om tildeling er basert på en overdreven og misvisende presentasjon av forskningsresultater samt en hypotese som forskerne selv har tilbakevist.

Derfor ble informasjonen over sendt til de fire administrerende direktørene som vedtok tildelingen, hhv. Terje Rootwelt, Inger Cathrine Bryne, Marit Lind og Jan Frich.

De har bedt KLINBEFORSK om å svare.

Fagsjef, Enhet forskning og diagnostikk i Helse Sør-Øst RHF Torunn Berge svarer på vegne av KLINBEFORSKs programadministrasjon:

«Vi er godt kjent med både styrker og svakheter ved denne typen søknadsprosess, men den representerer en velkjent og utprøvd mekanisme for fordeling av forskningsmidler. Utlysningsprosessen forutsetter at vi benytter kriterier som er etablert i forkant av søknadsprosessen, og vi kan ikke introdusere nye elementer i vurderingen underveis eller etter vedtak.

Når det gjelder forskningsartiklene som er omtalt, vil vi understreke at disse også er fagfellevurderte og publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Det innebærer at metodikk, analyser og konklusjoner er vurdert av uavhengige eksperter i tråd med standard vitenskapelig praksis. Det vil være ulike måter å vise de omtalte dataene på, men det er hverken administrasjonens eller vurderingskomiteenes oppgave å ettergå fagfellevurderinger gjort av andre for publisering i anerkjente tidsskrift.

Vi har merket oss innholdet i ditt innspill, men det er den etablerte vurderingsmekanismen, inkludert fagfellevurderingen og de kriteriene som ligger til grunn for konkurransebasert tildeling, som anses som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.».

Les hele svaret her.

25 millioner kroner er et enormt beløp. Det bevilges forsvinnende lite forskningsmidler på feltet i forhold til sykdomsbyrde og samfunnskostnader. Sett i lys av at det er ME-pasientene og deres pårørende som finansierer den biomedisinske forskningen på feltet er det viktig at forskningen er av solid kvalitet og bygger på sannferdige argumenter.

.

.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf                                                      

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-pasient og skribent