Helsedirektoratets utkast til retningslinje for «langvarig utmattelse inkludert ME/CFS» ligger nå på høring.

Helsedirektoratet sa i et webinar sommeren 2025 at de skulle bruke samme rammeverk for retningslinjeutvikling som britiske helsemyndigheter; NICE.

NICEs retningslinjer definerer ME som en kompleks, kronisk medisinsk tilstand som påvirker flere kroppssystemer. Helsedirektoratet derimot, blander ME sammen med «utmattelse» og ser utmattelse i et «biopsykososialt perspektiv».

Hvordan kan to retningslinjer med samme rammeverk bli så forskjellige?

Det har muligens sammenheng med at Helsedirektoratet vurderer forskning annerledes enn NICE.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Folkehelseinstituttet gjort en systematisk gjennomgang av kvalitative studier: «Pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak».

Det konkluderes med høy tillit til Silje E. Remes Lightning Process-studie fra 2013.

NICE vurderer kvaliteten på den samme studien som lav og av ikke akseptabel kvalitet.

I høringsutkastet til ny retningslinje spør Helsedirektoratet:

«Har kognitiv adferdsterapi effekt på utmattelse, livskvalitet, fysisk funksjon, angst, depresjon eller smerte hos pasienter med langvarig utmattelse og PEM … ?»

For å finne svar refereres det til Kuut et al (2024);en metaanalyse som har sammenliknet effekten av kognitiv adferdsterapi med personer som har stått på venteliste for terapi. Direktoratet vurderer artikkelen til å være av moderat kvalitet.

Metaanalysen inkluderer 8 studier. 6 av disse er vurdert av NICE til å ha lav/svært lav kvalitet.

De 8 artiklene er randomiserte, kontrollerte studier, RCT og er fra før 2018.

Jørn Tore Haugen er sivilingeniør og ME-pasient. Han har analysert metaanalysen og er lite imponert:

• Blant forfatterne av metastudien er H. Knoop og G. Bleijenberg. I samtlige 8 studier inkludert i metastudien er H. Knoop og/eller G. Bleijenberg forfattere eller medforfattere. Metaanalysen er med andre ord en evaluering av seg selv, og er ikke overraskende lite selvkritisk.

• 7 av 8 inkluderte studier i metaanalysen benytter subjektive primære endepunktsmål.

• Alle inkluderte studier i metaanalysen benytter en eller annen form for venteliste som kontrollgruppe (en bruker usual care, men det er også en form for venteliste).

• Samtlige 8 studier i metaanalysen benytter diagnosekriterier (CDC/Fukuda) som ikke har PEM (anstrengelsesutløst sykdomsforverring) som obligatorisk symptom. Helsedirektoratet definerer PEM som kardinalsymptomet ved ME.

• Ingen av de 8 studiene i metaanalysen benytter blinding.

H. Knoop og G. Bleijenberg har laget en studie de kaller en metaanalyse som kun inneholder studier de selv har vært delaktige i, altså en øvelse for anerkjennelse av eget arbeid. De 8 studiene inkludert i metaanalysen er så svakt designet at de knapt har noen vitenskapelig verdi.

Les mer her: Norsk forsker anser verdiløs ME-forskning som solid og viktig.

Metaanalysen omfatter ingen RCT’er på ME og kognitiv adferdsterapi som er gjort etter 2018. Heller ikke Crawley et al sin studie fra 2024. Forskerne replikerte en av studiene i metaanalysen: FITNET-studien fra 2012. Crawley fikk helt andre resultater og konkluderer at kognitiv adferdsterapi sannsynligvis ikke er kostnadseffektivt som behandling mot ME.

David Tuller er forsker ved Center for Global Public Health, University of California, Berkeley, USA. Han har også analysert metastudien og kaller den «a piece of crap.».

I 2024 ble Kompetanstjenesten for CFS/ME, Ingrid B. Helland klaget inn til Statsforvalteren på grunn av påstander i media at de aller fleste ME-syke barna de behandler ved Rikshospitalet blir friske. I sitt svar på klagen viser Helland bl.a. til denne metaanalysen, selv om den ikke inkluderer verken barn eller kardinalsymptomet ved ME; PEM.

Det er verdt å merke at retningslinjen danner grunnlaget for den nye organiseringen av Kompetansetjenesten.

Vi er nødt å kreve en egen retningslinje kun for ME, G93.3.

Send innspill til høringen her.

Skrevet av

Nina E. Steinkopf

Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør

Nå; ME-pasient og skribent