Det virker som arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er avskåret fra virkeligheten og ikke aner hva som foregår i sitt eget direktorat.
Stortinget har vedtatt at NAV skal slutte å presse ME-syke til behandlinger som kan øke sykdomsbyrden.
Nye undersøkelser viser at NAV fortsetter å presse ME-syke til behandlinger som kan øke sykdomsbyrden.
Åtte av Brennas partikolleger på Stortinget har fått detaljert informasjon om hva som foregår. Det er Bjørnar Skjæran, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide i Arbeids- og sosialkomiteen og Truls Vasvik, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland og Even A. Røed i Helse- og omsorgskomiteen.
10. mai 2024 fikk de, og 21 andre Stortingsrepresentanter tilsendt dokumentasjon som viser at NAV fortsetter å kreve tiltak som gjør ME-pasienter sykere: «Nav skader fremdeles nesten alle med ME«.
Jeg regner med de formidlet dette til arbeidsministeren?
Mímir Kristjánsson i Rødt har stilt skriftlig spørsmål i Stortinget og spurt om Brenna er klar over at behandlingsmetodene NAV krever kan være skadelig for ME-syke.
Dette har Brenna ikke svart på. Brenna forholder seg heller ikke til at Nav ikke har rettet seg etter Stortingets vedtak.
Det hun har svart er så fullt av feil og selvmotsigelser at det kan ta livsmotet fra en.
Brenna skriver som sant er at det finnes ingen kurativ behandling for ME. Brenna ser ikke ut til å forstå at det også betyr at det ikke finnes noen behandling eller tiltak som kan øke arbeidsevnen. Ingen steder i Helsedirektoratets veileder om CFS/ME står det at behandling kan øke arbeidsevnen.
Brenna skriver videre at «ingen skal tvinges til å gjennomføre tiltak som kan medføre forverring». Men det er jo akkurat det Nav gjør. Nav ignorerer fagmiljøene, overkjører fastlegene og Nav Arbeid og Ytelse overkjører lokale NAV-vedtak.
Det er bare noen uker siden enda en ME-syk fikk avslag på søknad om uføre. Hun var syk, men gjennomførte likevel behandlingene og arbeidsutprøvingen Nav krevde. Dette gjorde henne enda sykere, men NAV avslo likevel søknaden. Nå mister hun inntekten, og den svært dårlige helsen går ut over barna hennes. I et innlegg på Facebook spør hun om hun bør gjøre som NAV krever og la seg «behandle» enda mer.
.
Dette er et direkte resultat av at NAV ikke retter seg etter Stortingets vedtak.
Dette er ditt ansvar, Brenna.
.
Skrevet av
Nina E. Steinkopf
Tidl. HMS- og Kvalitetsdirektør
Nå; ME-syk og skribent
MElivet 
Dette er trist å lese. Det kan virke som at man skal bli så syk at man ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Jeg gjennomførte selv rehabiliteringsopphold, ikke fordi NAV ba meg, men fordi jeg forsto at det kom de nok til å gjøre. Jeg ønsket jo også av alt i verden å bli bedre, og kunne gjenoppta litt arbeid. Dermed var det logisk for meg å dra på et slikt opphold, om det kunne gjøre meg bedre. Rehabilitering der jeg ble sendt, var trening og kognitiv terapi. Det var ikke en egen gruppe for de med ME. Det var mennesker med alle mulige diagnoser. De heiet meg frem i treningen, og ga meg svært motstridende råd om trening, intensitet og annet. Symptomøkning ble forklart som normale, og kun grunnet økt aktivitet. Det var bare å bite tennene sammen og fortsette. Jeg ble i epikrise beskrevet som flink, positiv og treningsvillig. Forverringen jeg fikk i etterkant ble enorm. Jeg ble sykere enn noen gang, og det er jeg ennå tre år etter.
Jeg klaget inn stedet for de treningsrådene jeg fikk av lege på stedet, som gjorde meg så syk. I avslaget står det at legen der inne ikke har skrevet noe om rådene hun ga. Jeg blir beskrevet som en oppegående dame som selv har valgt å øke treningsmengde. Treningsopplegg blir beskrevet som «god medisinsk praksis». Så i følge sakkyndig så har jeg visst selv valgt å trene meg sykere. Det er min feil…
Med andre ord, så ble jeg ufør. Jeg gjennomførte all anbefalt behandling. Da var jeg syk nok for ufør, min drøm om jobbretrett ble knust. Jeg hadde like fullt fått god behandling. Dette fordi en lege har skrevet sparsomme journalnotater. Det er det ikke uvanlig at lege på rehabilitering gjør, står det fra sakkyndig. Dermed er det treningspedagog fine ord om hvor flink og positiv jeg var, som blir vurderingen.
Måtte denne behandling av syke mennesker ta slutt. Enten får pasienter beskjed om at de har aktivitetsangst. Eller får de skylden for forverring fordi de har gjort for mye (det de blir anbefalt). Håper en gang noen virkelig må skamme seg…
LikerLiker
Ja, det er opprørende mye av det du publisere, men hva tenker du om det som kommer frem i linken under…?
https://www.forskning.no/psykologi/personer-med-utbrenthet-behandles-feil-mener-forsker/2385001
LikerLiker
Takk for kommentar.
Den 17. juni 2024 publiserte svenske Forskning. se en artikkel om Jakob van de Leur sin doktoravhandling. Den handler om behandling av stress-indusert utmattelseslidelse med Acceptance and Commitment therapy, ACT. Der blir utmattelsessyndrom sett på som psykosomatisk; en eksistensiell krise som følge av manglende kontakt med meningsfullhet. Stipendiaten mener hvile ikke alltid er best ved utmattelsessyndrom.
Opponent ved doktoravhandlingen var professor Trudie Chalder.
Lightning Process-instruktør Live Landmark delte artikkelen på Twitter 26. juni. ACT har mange likhetstrekk med Lightning Process.
Nå publiserer norske Forskning.no en tilsvarende artikkel om Jakob van de Leur sin doktoravhandling. De intervjuer prof. i psykologi Silje E. Reme som er enig med stipendiaten. Reme har forsket på Lightning Process sammen med Trudie Chalder. Reme er også del av Landmarks prosjektgruppe som forsker på å behandle ME-syke med Lightning Process. Reme er også del av et studie der Long Covid-pasienter skal fortelle seg selv at de er friske.
Artikkelen i Forskning.no omtaler og referer til Oslo-konstortiet; en sekterisk bevegelse som lobber for at bl.a. ME og Long Covid skal oppfattes som psykosomatisk heller enn biomedisinsk. Flere av medlemmene har økonomisk interesse denne tilnærmingen.
Chalder, Reme og Landmark er alle medlemmer i konsortiet.
Det er bare å gratulere Landmark og Reme som er så dyktige på å få medias oppmerksomhet, tenker jeg.
I følge Reme er «tanken om at man trenger hvile eller må tilpasse seg symptomene, bare en tro eller en antakelse».
Denne troen eller antakelsen har aldri blitt undersøkt i forskningen, sier hun. Men selv om det aldri har blitt undersøkt i forskningen mener altså Reme at hvile sjelden er effektivt ved langvarige tilstander.
Så da så. Da trenger man jo ikke forske på det da?
Hva tenker du?
Vennlig hilsen
Nina
LikerLiker
Ja, jeg ble veldig opprørt av å lese den artikkelen og antar at denne forsikringen føyer seg pent inn i rekken til annen forskning som sier noe av det samme, og derfor ville jeg høre hvordan du oppfattet den, siden du har så god oversikt. Man kan nok anta at ingen av disse forskerne har hatt utmattelssyndrom, og det unner jeg heller ingen, men det er pussig at de i så liten grad, virker det som, tar innover seg beskrivelsen av sykdommen fra de som har den. Selv hadde jeg en fastlege og saksbehandler på nav som trodde på meg for ti år siden.
Takk til deg, som holder oss informert og oppdatert. Veldig nyttig.!
LikerLiker
Tilbaketråkk: ME-livets årskavalkade 2024 | MElivet
Tilbaketråkk: Brukermedvirkning – del 4 – Bekymringsmeldinger, mobbing og NAV | MElivet
Tilbaketråkk: Vestre løfter ikke en finger for oss | MElivet