Det jobbes i kulissene for å få finansiert en studie på Lightning Process – metoden som sammenlignes med sjamanisme og konversjonsterapi. Prosjektet støttes av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Kompetansetjenesten for CFS/ME.

English translation here.

Er det riktig av helsemyndighetene å bruke ressurser på forskning som kommer et utenlandsk franchise-foretak til gode? Skal staten gi drahjelp til kommersielle aktører som selger pseudovitenskapelige «selvhjelpskurs»?

Metoden har vist seg skadelig for ME-pasienter. Ved å støtte studien der 110 ME-pasienter skal ta kurs i Lightning Process bidrar helsemyndighetene til å gi alternativbehandling en medisinskfaglig legitimitet. Prosjektet bidrar også til å spre usikkerhet om hva ME er, og å opprettholde ideen om at ME-syke er en stor og sammensatt gruppe mennesker som er «utmattet». Pasientene blir sviktet av de instansene som er ment å ivareta dem, og som skal sikre at behandling er fundert på god og solid forskning.

Kompetansetjenesten

I februar 2019 fikk Helse- og omsorgsdepartementet overlevert 7265 underskrifter.  Dette var fra ME-pasienter, deres pårørende og helsepersonell som ikke har tillit til Kompetansetjenesten for CFS/ME. Årsakene er bl.a. fordi Kompetansetjenesten blander sammen ME med andre utmattelsestilstander, og pga. anbefaling at ME-pasienter blir behandlet med Lightning Process.

Den 18 mars var jeg i møte hos helseminister Bent Høie, sammen med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst HF og Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME. I møtet spurte jeg leder for Kompetansetjenesten, Ingrid B. Helland, bl.a. om hvorfor deltakerne på ME-konferansen som Kompetansetjenesten arrangerte på Skogli ble anbefalt å lese seg opp på alternativ behandling. Det sa hun at ikke stemte. Da la jeg frem programmet for konferansen, og pekte på teksten:

“Som en forberedelse til nettverkssamlingen anbefales følgende litteratur: Clinical and cost-effectiveness of the Lightning Process in addition to specialist medical care for paediatric chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial.”

Ny studie

Nylig ble det kjent at Folkehelseinstituttet, tre uker etter møtet hos helseministeren, sendte et brev til Helsedirektoratet, om et prosjekt: «En vitenskapelig undersøkelse av effekten av en intervensjon for å hjelpe personer med kronisk utmattelse – et samvirke mellom arbeid og helse».  Bakgrunnen for den vitenskapelige undersøkelsen er at «Kronisk utmattelsessyndrom/ME er en kompleks tilstand». Videre står det at «Intervensjonen er undervisning i psykologi, stressfysiologi og kunnskap om sammenhengen mellom hjerne og kropp. Deltakerne får opplæring i mentale teknikker for å påvirke seg selv. Intervensjonen varer i tre dager.»  Folkehelseinstituttet anbefaler at prosjektet gjennomføres.

Helsedirektoratet svarte at «Kronisk utmattelse / ME er et stort problem for pasienter og pårørende……….» og at «På denne bakgrunn kan Helsedirektoratet gi sin støtte til at prosjektet gjennomføres.»

I et internt notat i Helsedirektoratet fra 2018, Vedr. forskning på metoden Lightning Process, ved Live Landmark:

«…..om Helsedirektoratet velger å sette sitt «stempel» på studien, slik Live Landmark ønsker, og som hun forteller at NAV setter som en forutsetning for at de skal samarbeide, så må det være en transparens i den prosessen med en vurdering av hvorfor vi har valgt ut akkurat hennes doktorgradsstudie til å være noe vi setter vårt offisielle stempel på.»

I høst informerte Lightning Process-instruktør Live Landmark Bent Høie om prosjektet. Hun skriver at «Vi er i dialog med et par kommuner og NAV ang finansiering» og at «….vi ønsker å gjennomføre en randomisert kontrollert studie av effektene av 3-dagers intervensjonen på utmattelse/smerte, funksjon og arbeidsdeltakelse, for voksne med kronisk utmattelse.»

Prosjektgruppen

• Professor Leif Edward Ottesen Kennair, Institutt for psykologi, NTNU.
• Førsteamanuensis Mons Bendixen, Institutt for psykologi, NTNU
• Professor Egil A. Fors, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
• Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
• Professor Silje E. Reme, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Samarbeid og støttegruppen

• Professor Per M. Magnus, Folkehelseinstituttet
• Professor emeritus Roar Johnsen, NTNU
• Professor Esther Crawley, Universitetet i Bristol
• Brukerorganisasjonen Recovery Norge ved lege og samfunnsmedisiner Henrik Vogt
• Helsedirektoratet, ved Divisjonsdirektør Geir Stene Larsen
• og Avdelingsdirektør Morten Græsli
• Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved leder Ingrid Helland

—————————–

Dette prosjektet er i realiteten en studie der 110 voksne ME-pasienter skal ta kurs i Lightning Process (LP).

Så kan man spørre seg om dette prosjektet var kjent for deltakerne som var til stede på møtet hos Bent Høie tre uker tidligere; i møtet der jeg bl.a. fortalte om hvilke skadelige effekter det har fått for ME-pasienter at LP blir anbefalt som behandling – og i så fall; hvorfor det ikke ble nevnt.

ABCNyheter: Advokat reagerer på lenke på Helsenorge-no – foreslår at nettstedet bytter navn til Heksenorge-no.

Hva er Lightning Process

Landmark har uttalt at LP og kognitiv adferdsterapi verken er sammenlignbart eller utviklet på samme måte. Tidligere kursdeltakere forteller at på kurset lærer de at de har et valg; De kan velge det livet de ønsker seg ved simpelthen å slutte å gjøre ME. Selve prosessen består i å stå i en tegnet sirkel på gulvet med en strek til høyre og en til venstre, si noen magiske ord og ta to steg til venstre. Ritualet skal gjentas og pasientene skal undertrykke og overse symptomene helt til sykdommen er borte. Når symptomene kommer, skal deltakerne strekke hendene foran seg og si «Stopp». En viktig faktor som blir fremhevet ved LP er motivasjon, man må overbevise instruktører om at man er motivert før man blir godkjent for å ta kurset, og manglende motivasjon blir gjerne brukt som forklaring når metoden ikke virker.

Les mer om hvordan LP fikk fotfeste i Norge:  En Messias i norsk helsevesen?

Problematisk studiedesign

Studien legger opp til bias. Den inkluderer bare de som ønsker å ta LP og er motivert til det, og den kan derfor ikke si noe om effekt på alle som har ME.

Disse som ønsker å ta LP skal så deles i to grupper, der den ene gruppen står på venteliste og den andre tar LP. De som står på ventelisten er kontrollgruppen – og skal også ta LP. Da kan man få placeboeffekt i gruppen som får behandling (som jo er hele poenget med LP) men også noceboeffekt i gruppen som venter – fordi de vil tro at de venter på noe som de tror har effekt. Det er med andre ord ingen reell kontrollgruppe.

Dette er et design som er laget for å bevise en hypotese og ikke for å teste den. Et godt design ville være å utsette hypotesen for reell testing. Hvis den fortsatt holder stand, er man kanskje inne på noe. Det burde i det minste vært objektive mål på utfall, f.eks. en aktivitetsmåler.

Problemet med LP er at de som deltar skal pushe seg uansett – så hvordan måler man om de reelt er friskere, eller om de bare tøyer strikken veldig langt?

En påstått betingelse for positiv effekt av LP er bl.a. at deltakerne skal fortelle seg selv og andre at de er blitt friske. Hvordan vil det påvirke deltakernes rapportering og dermed resultatet av studien – når deltakerne er forhåndsinnstilt på «frisk» og positivt utfall?

Bekymringer

Det knytter seg en rekke bekymringer til studien. Her er noen:

Pasientrettigheter

LP-instruktører er, jfr. Helsedirektoratet pr. 13. april 2018, klassifisert som alternativbehandlere.  LP er helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten av ikke-autorisert helsepersonell. LP er dermed ikke underlagt helselovgivningen.

Ved å bruke ordet «selvhjelpskurs» fraskriver behandleren seg ansvaret, både for effekt, og dersom skader oppstår. I Landmarks beskrivelse av målgruppen er ME-diagnosen ikke nevnt. Ved å unnlate å nevne spesifikke diagnoser blir også regelverket som gjelder for alternativbehandling forsøkt omgått. Pasienten står helt uten rettigheter ved evt. forverring eller hvis skader oppstår.

Det er bekymringsfullt at personer uten helsefaglig utdanning skal behandle ME-pasienter.

Live Landmark er journalist, og hennes beskrivelse av sykdommen er ulik Helsedirektoratets og de anbefalte Canadakriteriene. Landmark skrev i Aftenbladet i 2018: «Så hva er egentlig ME? Det kan sammenliknes med kronisk smerte, som defineres som en ”subjektiv sensorisk og emosjonell opplevelse”, som ikke nødvendigvis er relatert til objektiv vevsskade eller irritasjon.»  Dette er en misvisende og bagatelliserende beskrivelse av sykdommen.

ME er en invalidiserende sykdom, og en rekke utenlandske helsemyndigheter har slått fast at ME er en fysisk sykdom. Helsedirektoratet beskriver sykdommen slik: «…..en langvarig, betydelig, og til tider invalidiserende utmattelse og karakteristiske tilleggssymptomer. Utmattelsen forverres av mental, sosial eller fysisk anstrengelse og lindres ikke som normalt av hvile. Forverrelsen kan være forsinket med timer eller mer, og restitusjonstiden er forlenget. Generaliserte smerter, søvnforstyrrelser og kognitive problemer er noen av de typiske tilleggs symptomene.»  Se Canadakriteriene og de minst 8 symptomene som må være til stede. I tillegg må psykiske lidelser utelukkes før ME-diagnosen kan settes.

Erfaringskompetanse

Det er kjent at metoden kan være svært skadelig for ME-pasienter. NAFKAM varslet Helsedirektoratet og Helsetilsynet om negative forløp pga. av LP i 2011. NAFKAM publiserte en rapport i 2015 som viser at 39 % hadde negativt forløp, uavhengig av diagnosekriterier. Les rapporten her: «Rapport om CFS/ME og Lightning Process«.

Les 17 pasienterfaringer her: Lightning Process er skadelig for ME-pasienter

ME-foreningens pasientundersøkelse fra 2013 (side 23) viser at 80 % av deltakerne hadde ingen effekt, eller opplevde forverring eller stor forverring av metoden. Ville en legemiddelstudie fått samme støtte dersom faren for alvorlige bivirkninger var like stor?

Manipulerende

Det står videre at «3-dagers intervensjonen er ingen behandling for noen sykdom, men et selvhjelpskurs for motiverte deltakere…..»

Ved å bruke ordet «motiverte» blir deltakelse knyttet opp mot pasientenes motivasjon og vilje til innsats. I tillegg blir de pålagt ansvar for effekt, eller pålagt skyld ved fravær av effekt. Dersom noen f.eks. ikke har tro på pseudovitenskap, og takker nei til å delta, kan det tolkes som manglende motivasjon, og at vilje til egeninnsats ikke er til stede. Dette er svært manipulerende ordbruk, og syke mennesker i en fortvilet situasjon bør ikke bli utsatt for det. Utgangspunktet må være at folk ønsker å bli friske – uten å bli presset til å underkaste seg potensielt skadelig alternativbehandling.

Påføring av skyld og skam

Allerede i 2011 ble det kjent at pasienter som ikke ble friske ved hjelp av dette kurset ble pålagt skyld.  Når helsemyndighetene støtter denne studien, kan det føre til at enda flere blir presset av NAV til å prøve LP som «tiltak». Man kan frykte avslag på søknader om økonomisk støtte eller annen hjelp dersom man blir oppfattet som ikke «motivert nok».

NRK: 13-åring forsøkte selvmord etter ME-kurs.

Skandaleomsust studie

I beskrivelsen viser Landmark til en studie som inkluderte 100 syke barn som tok LP-kurs og skriver at «Den studien viste signifikant bedring på fysisk funksjon, utmattelse og skoledeltakelse».
Det stemmer ikke.  David Tuller skriver (fritt oversatt) «I motsetning til dette, viste skoledeltakelse etter seks måneder ingen økning – et funn som ble bagatellisert og i det vesentlige ignorert»

Les mer her: BMJ should retract flawed chronic fatigue syndrome research paper

Studien har fått massiv kritikk fra hele verden pga. store metodefeil samt de etiske betenkelighetene ved å utsette barn for metoden. 73 internasjonale forskere og 60 pasientorganisasjoner  krever at studien trekkes tilbake.

Det finnes nok studier på feltet med dårlig studiedesign, og som har medført at ME-syke blir anbefalt intervensjoner som er uten effekt eller i verste fall er skadelig. Les mer om PACE-studien her og om Lillebeth Larun sin studie «Exercise therapy for chronic fatigue syndrome» her. Den skal nå ha en full gjennomgang.

Markedsføringsundersøkelse

Landmark viser også til en «Evaluering av 226 deltakere i alle aldersgrupper viste en selvrapportert økning i skole- og arbeidsførhet fra 17% før 3-dagers modellen til 60% ett år etter deltakelse.»  Dette er i realiteten en markedsundersøkelse som ble gjennomført i 2008. Landmark skriver i Dagens Medisin: «Denne evalueringen sier kun noe om det totale antallet kursdeltakeres erfaring.»

Markedsundersøkelsen har svært lite med forskning å gjøre. Undersøkelsen sier ingenting om deltakerne; om noen av dem hadde helseplager eller ME, eller om effekt av metoden. Les mer i Dagens Medisin: Lightning Process mangler evidens.

Økonomiske interesser

Landmark skriver at 5000 nordmenn har tatt kurset. Med en kursavgift på 16.500 blir det 82,5 millioner kroner. Er myndighetene klar over hvor sterke økonomiske interesser som ligger i dette? Er det avklart hvem som skal fortsette å betale kursavgifter, og royalties til grunnleggeren Phil Parker, hvis LP blir en offentlig godkjent behandling?

Folkehelseinstituttet

I 2012 søkte Folkehelseinstituttet om ni millioner kroner for å studere LP, og Landmark ble konstituert til forskningsgruppen.  Direktør i Folkehelseinstituttet, Per Magnus skrev en artikkel om Lightning Process sammen med Landmark som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen i 2016.  Artikkelen ble sterkt kritisert av en rekke fagfolk, les mer her.  I forbindelse med en annen LP-studie oppgir Landmark at hun er tilknyttet Handelshøyskolen BI. Dette har BI avvist.

Les mer her om Folkehelseinstituttets kontroversielle ME-forskning, deres syn på LP og «krav til kvalitet».

Ahus

I 2017 søkte prof. Vegard B. B. Wyller om finansiering til en LP-studie gjennom BehovME men nådde ikke opp i konkurransen. Det fikk pasientene skylden for. Forskningsrådet er ikke enig i at det var årsaken, og skriver at «Kritikken av forskningsrådets prosess må bero på en misforståelse».  Landmark søkte også Helsedirektoratet om finansiering i 2018 men fikk avslag.

Kompetansetjenesten svarer ikke 

Jeg har vært i kontakt med leder for Kompetansetjenesten Ingrid B. Helland og bedt om mer informasjon. Så vidt jeg vet er ME-foreningen ikke blitt informert om prosjektet. Jeg har spurt Helland bl.a. om hvor langt prosjektet kommet, og om studien blir gjort iht. retningslinjene i Helsinkideklarasjonen og De nasjonale forskningsetiske komiteene. Helland har valgt å ikke svare på spørsmålene.

NAV

Nav uttaler om prosjektet at:

«Vi i Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med at NAV gir noen form for støtte til det omtalte prosjektet.  Det er ikke kjent for oss hvilke kommuner eller NAV kontor som eventuelt er involvert og i så fall på hvilken måte.

Slik det er beskrevet i tidligere korrespondanse med dere, er det svært vanskelig å se for seg at dette på noen måte skal være knyttet til NAVs bruk av tiltak og virkemidler.»

Stigmatisering

Det gagner ikke pasientene at offentlige instanser prioriterer å bruke av – i utgangspunktet – svært knappe ressurser på dette prosjektet.  Med sin støtte bidrar de også til å opprettholde ideen om at ME-syke – hvis de bare er motiverte nok, kan bli friske ved å endre tankegangen og rekke frem hendene og si «Stopp!».

Dette er ikke norsk helsevesen verdig.

Skrevet av Nina E. Steinkopf

Tilbaketråkk: Krigen mot de ME-syke

Oppdatert 27.06.2021