I riktig gamle dager, da heksebrenning var på moten, fantes det en testmetode som ble regnet som 100 % sikker:

De som ble beskyldt for å være hekser ble kastet på sjøen. Dersom de druknet var de uskyldige og dersom de fløt var de hekser – og kunne dermed brennes på bålet. Var ikke det lurt?

Det er litt den samme klemma ME-pasienter kommer i.

Med jevne mellomrom får vi høre at ME-pasienter er sinte.

Dagens Medisin publiserte nylig en kronikk skrevet av en lege som synser om noe han ikke kunnskap om. Han mener ME har psykiske årsaker.

Pasienter og andre som forsøker å ta til motmæle bidrar med sine motargumenter til å gi legen rett: Se; ME-pasienter er sinte. ME-pasienter som er uenige, som ikke kjenner seg i igjen i årsaksforklaringen er «i fornektelse» – noe som dermed også beviser at ME-pasienter ikke er riktig navla.

Helt frem til begynnelsen av forrige århundre ble MS regnet som «hysteri». Pasientene ble innlagt på psykiatriske sykehus og råtnet på rot. Det samme gjaldt folk med stoffskifteproblemer. Utrolig, ikke sant? Men; ME-pasienter opplever det samme, i 2015.

Høyt utdannede mennesker mener i fullt alvor at sykdommen skyldes «erfaring med kronisk avmakt».

Andre igjen, like høyt utdannede professorer mener at pasientgruppen har en helt egen personlighet.

Sinnet vårt, og «vrangviljen» mot disse teoriene, har sågar blitt forsket på.  Dette vrøvlet er finansiert med offentlige midler.

Her er et annet eksempel på hvilke holdninger ME-pasienter blir møtt med i helsevesenet:

Men nå, den 10. februar 2015 har det amerikanske Institute of Medicine, IOM, utgitt en omfattende rapport om ME/CFS.

Et stort ekspertpanel har brukt ett år og en million dollar å utarbeide rapporten.

Panelets oppgave var bla.a. å:

–          gjennomføre en studie for å identifisere bevis for ulike kliniske diagnostiske kriterier for ME/CFS ved hjelp av en prosess med innspill fra interessenter, inkludert praktiserende leger og pasienter

–          utvikle kunnskapsbaserte kliniske diagnostiske kriterier for ME/CFS for bruk av klinikere, ved hjelp av en konsensusbyggende metodikk;

–          anbefale om ny terminologi for ME/CFS bør vedtas; og

–          Utvikle en strategi for å formidle de nye kriteriene til landets helsepersonell.

Rapporten slår fast følgende:

«Årsaken til ME/CFS er ukjent, men symptomer kan utløses av en infeksjon eller andre prodromale hendelser som immunisering, bedøvelsesmidler, fysiske traumer, eksponering for miljøgifter, kjemikalier og tungmetaller og, sjelden, blodoverføringer.»

Med dette bekrefter ekspertpanelet det som biomedisinsk forskning hittil har vist.

Og jeg sier bare: Hva var det vi sa?
Ikke ett eneste ord er nevnt om psykiske, mentale, følelsesmessige årsaker. Til og med «traumer» er spesifisert med «fysiske».

Så; til dere psyko-somatikere der ute; finn dere en annen pasientgruppe å herje med.

Og til dere leger som setter ME-diagnose på folk som har blitt syke pga. stress eller vonde barndomsminner: Dere gjør feil. Finn en annen diagnose.

Fra nå av er det ingen, jeg gjentar: INGEN som skal komme og fortelle at ME kan oppstå på grunn av psyke eller stress eller personlighet eller anskaffelse av ny hund.

INGEN.