Etter å ha ventet i 8 måneder kom jeg endelig inn til en spesialist på universitetssykehuset. Alt han gjorde var å foreslå et kurs i Lightning Process og at jeg kunne ta tran. Han så ingen vits i å ta blodprøver av immunsystemet og sa rett ut at «dette er du alene om». Jeg gråt mine modige tårer på veien hjem. Jeg visste jo for så vidt at det ikke finnes behandling for ME, men det var legens likegyldighet som var vond. Det hadde vært lett å gi opp da. Men det går jo ikke, så jeg gikk tilbake til fastlegen og ble henvist til et annet universitetssykehus. Jeg skulle få svar i løpet av 14 dager. Etter tre uker purret legen og fikk beskjed om at svaret var like rundt hjørnet. I dag, etter tre måneder er svaret endelig kommet: Avslag. Årsak: Henvisningen er sendt til feil avdeling. Det er nå jeg lurer på om jeg skal le eller gråte. Hva med å gi beskjed med èn gang? Hva med å ta henvisningen og gå over gangen å levere den til rette avdeling? Jeg vet at det er travelt på sykehusene og at de sliter med bemanning, men dette er bare ineffektivt. Hva koster all denne ventetiden samfunnet? Nå må henvisningen sendes på nytt og jeg har tre nye måneders venting å se frem til.

Her kan du lese mer om hvordan helsevesenet fungerer.